En sak er helt klar, vi har ingen å miste 

Saken oppdateres.

Det er både fint, rørende og vondt å lese sakene Adresseavisen løfter rundt selvmord. Å være åpen om selvmordsproblematikk er en krevende øvelse, men jeg er overbevist om at det er viktig med åpenhet. Vi har ingen å miste og dette skal vi si høyt og tydelig. For de som rammes kan nettopp opplevelsen av å være gitt opp, utenfor og mistbar, være noe av det som trekker mot avgrunnen. På en vanlig dag mister vi to mennesker i selvmord og årlig velger om lag 30 barn og unge å avslutte livet. Mer enn 6000 utfører selvmordsforsøk og for enda flere fylles dagene med tanker og ønske om å ta sitt eget liv.

LES OGSÅ: Ingen visste at Lasse hadde slike tanker - han ble bare 25 år

Midtnorsk debatt: Selvmord: Vi er dårligere på å hjelpe menn enn kvinner

I en rapport fra Sintef kommer det frem at godt under halvparten av kommunene har rutiner for oppfølging av de som gjør et selvmordsforsøk. Oppfølgingen av pårørende viser seg å variere stort fra kommune til kommune, og forebyggende tiltak er ikke alltid prioritert. Med bakgrunn i blant annet dette løftet Høyre forebygging av selvmord som sak for fylkestinget i fjor høst. Fylkestinget i Trøndelag vedtok enstemmig å arbeide for forebygging av selvmord og sluttet seg til en nullvisjon for selvmord.

Høyre foreslo i samme sak at fylkeskommunen må ta en ledende rolle i å utarbeide en handlingsplan for forebygging av selvmord i Trøndelag. Selvmordsforebygging må skje på mange ulike arenaer. Derfor er bredt samarbeid viktig. RVTS Midt har stilt seg positiv til et samarbeid, LEVE Trøndelag er med på laget og kommunene Åfjord, Rennebu, Oppdal, Melhus, Orkland, Ørland, Hitra, Selbu, Nærøysund, Malvik, Trondheim og Stjørdal har signalisert ønske om å arbeide for en nullvisjon. Her må også arbeidet med pårørende løftes. Med den kunnskapen vi har om hvilken akutt- og langtidsvirkning et selvmord har for etterlatte, er styrking av tilbudet for etterlatte av stor betydning for den som rammes og for samfunnet.

Midtnorsk debatt: Vi skal tørre, og vi skal vise Trøndelag at vi kan snakke om selvmord

Mange partier arbeider nå med nytt stortingsprogram. Trøndelag Høyre vedtok denne helgen sitt innspill til stortingsprogrammet. Jeg fremmet to forslag som fikk tilslutning fra Trøndelag Høyre. Det ene punktet er økt kompetansen på psykisk helse og selvmordsforebygging blant helsepersonell. Kompetanse er viktig slik at «riktig» veiledning blir gitt. Det andre punktet er å gjennomføre en nasjonal folkehelsekampanje for å øke alle innbyggernes helsekompetanse rundt psykisk helse. Dersom jeg spør deg om hva som er viktig for den fysiske helsa di, så svarer du kanskje fem om dagen, kosthold og fysisk aktivitet. Men hva om jeg spør hva som er bra for den psykiske helsen vår, hva svarer du da?

Det forskningsbaserte ABC-prosjektet kan hjelpe deg å finne svar på dette. Her får du kort og godt råd om å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Fylkeskommunen er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Folkehelsealliansen i Trøndelag og Trøndelag Røde Kors. Jeg tenker det er viktig å vurdere folkeopplysning rundt psykisk helse. I januar (2021) publiserte Helsedirektoratet rapporten om befolkningens helsekompetanse. Rapporten bekrefter behovet for økt oppmerksomhet og innsats rettet mot læring og mestring innen helse.

LES OGSÅ: Brannmann Stein mistet kona til selvmord: - Tiden leger alle sår. Det er ikke sant

Det siste året har vært ekstra krevende for noen, og flere enn før har kanskje følt på ensomhet.

Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres i faglitteraturen, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket. Ensomhet kan imidlertid påvirke helsen vår over tid. Metaanalyser viser at ensomhet er farligere for helsen enn røyking. Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet, det er særlig unge og eldre som oppgir at de føler på ensomhet i Norge.

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar overfor de unge i våre videregående skoler, kanskje spesielt de som bor på hybel, borte fra familien sin. Elevene sier selv at hybeltilværelsen kan være en stor overgang. Noen mestrer dette, mens andre opplever ensomhet. Forskning sier at skolepersonell og helsesykepleiere i skolen spiller i en viktig rolle for støtte og tilrettelegging.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Mange eldre har helseutfordringer, er mye alene og mangler kanskje noe meningsfullt å gjøre. Samtidig er tap av livspartner og kontakt med familie og venner årsak til ensomheten mange føler på. Hunt skal nå forske på eldre og ensomhet under koronapandemien. I Hunt4-undersøkelsen oppga 1 av 4 eldre over 70 at de følte seg ensomme, det er grunn til å tro at tallene er høyere nå.

For meg personlig og for Høyre er arbeidet med psykisk helse og forebygging av selvmord en viktig sak. Løsningene er ikke alltid enkle, men vi må evaluere det vi gjør og sette inn tiltak vi vet virker.

En sak er helt klar, vi har ingen å miste.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå