Veiskille for kunnskapsskolen 

Høyre vil ta knekken på forskjellsskolen og sørge for at skolen skaper muligheter for alle, uavhengig av bosted eller bakgrunn, skriver de to stortingsrepresentantene.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Skal vi bekjempe en forskjellsskole, må vi ha åpenhet om hvordan det går på hver skole og vi må prioritere flere gode lærere og tidlig innsats. Løsningene på utfordringene i skolen er ikke å vrake kompetansekrav til lærere, fjerne nasjonale prøver og nedprioritere lesing og regning, slik Senterpartiet og mange i Arbeiderpartiet vil.

LES OGSÅ: Lærernormens aller beste argument

Da Høyre tok over regjeringskontorene, gikk for mange barn ut av 10. klasse uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. I videregående skole var det høyt fravær og frafall. Mange lærere underviste i fag som de ikke har faglig fordypning i. Hardt arbeid gjenstår, og koronapandemien har gjort det ekstra krevende, men heldigvis peker mange piler i riktig retning. Elevene lærer mer, karakterene går opp, fraværet i videregående skole har stupt med 27 prosent siden innføringen av fraværsgrensen, og flere elever fullfører videregående skole.

I Trøndelag fullførte omtrent 70 prosent videregående i 2012, mens det nå er om lag 77 prosent som fullfører. Det betyr at Emma, Erlend og flere andre som kanskje strever på skolen, får den hjelpen de trenger, når de trenger den.

LES MER: - Det er unntakstilstand. Hvem vil være lærer i en skole under så sterkt press?

Dette har ikke kommet av seg selv. Det har kommet som et resultat av en langsiktig satsning på kunnskap i skolen, og en tydelig prioritering av det viktigste i skolen: Et stort lærerløft og en satsning på tidlig innsats. Det har skjedd på tross av politisk motstand. La oss gi noen eksempler.

Hvert år går tusenvis av elever ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Forskning viser at dersom man henger etter de første skoleårene, er sjansen for å falle fra svært stor. Vi vet også at det er vondt for et barn å sitte bakerst i klasserommet og miste mestringsfølelsen. Fra 1. august 2018 innførte derfor Høyre i regjering en plikt for skolene til å sørge for at elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1-4. klasse skal få tilbud om intensiv opplæring. Plikten er en tydelig beskjed til skolene om at grunnleggende ferdigheter skal prioriteres. Dette vil dessverre Senterpartiet fjerne.

LES OGSÅ: Mye står på spill når lærerutdanningene underfinansieres

Vi vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring. Derfor har vi stilt kompetansekrav om at alle lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk skal ha tilstrekkelig faglig fordypning i fagene. Det har ført til at 40 000 lærere har fått tilbud om å gå tilbake til «skolebenken» og ta videreutdanning. Det er imponerende å se hvor mange lærere som har tatt denne utfordringen på strak arm. Etter å ha styrket lærerutdanningen og innført høyere karakterkrav, har det også blitt flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningen og flere lærerstudenter gjennomfører og består eksamen på lærerutdanningen.

LES OGSÅ: Statusen til læreryrket er ikke på gyngende grunn

Dette lærerløftet har heldigvis ikke gått på bekostning av antall kvalifiserte lærere i norsk klasserom. I norske klasserom er det faktisk i dag flere enn 4000 flere kvalifiserte lærere som følger opp barna og sikrer at de mestrer å lese, skrive og regne, enn det var i 2013. Lærertettheten er den høyeste på 11 år. Til tross for denne positive utviklingen, går Sp og Ap nå inn for å vrake firerkravet i matematikk og fjerne kravet om at alle barn skal møte lærere med fordypning i norsk, engelsk og matematikk.

Vi må gjøre mer for å rekruttere flere lærere i årene som kommer. Alle elever fortjener å møte kvalifiserte lærere i sitt klasserom. Men vi mener det er en grunnleggende feilslutning å tro at barna får bedre undervisning ved at man senker ambisjonene for lærerutdanningen eller fjerner krav om at lærere skal være faglig oppdaterte.

Det mest urovekkende er at Sp ikke bare ønsker å fjerne krav til lærere og tidlig innsats, men at de også ønsker å fjerne åpenhet om skolen. Nasjonale prøver, kartleggingsprøver og Pisa gir viktig informasjon om hvordan det står til med elevene i skolene rundt omkring i landet vårt, og hvorvidt skolene klarer å løfte elevene uavhengig av deres bakgrunn. Det er ikke sånn at Høyre ønsker disse prøvene for moro skyld! Kartleggingene gjør det mulig for foreldre og lokalpolitikere å følge opp skolene i sitt lokalsamfunn og sette inn nødvendige tiltak. Senterpartiet vil fjerne nasjonale prøver slik de er i dag, kartleggingsprøver og melde Norge ut av det internasjonale forskningsprosjektet Pisa.

Forskjellene i norsk skole forsvinner ikke av at vi lar være å kartlegge. Barna får bare et dårligere utgangspunkt fordi vi ikke vet hvor vi skal sette inn tiltak. Det gjør det også vanskeligere å lære av de skolene og kommunene som lykkes. Å la norsk skole jobbe med bind for øynene vil føre til større forskjeller mellom fylker, kommuner, skoler og elever. Vi vet dessverre fra før at det er en stor forskjell på om en elev dropper ut fra skolen i Finnmark enn i Sogn og Fjordane. Sånn kan vi ikke ha det!

Høyre vil ta knekken på forskjellsskolen og sørge for at skolen skaper muligheter for alle, uavhengig av bosted eller bakgrunn. Det er vår jobb som politikere å gi alle elever like muligheter når de går inn skoleporten. Kampen mot forskjellsskolen er kampen for kunnskapsskolen.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå