Tre generasjoner Ap-ere om klima og miljø: Dette er vår tids største utfordringer

  Foto: Sebastian S. Bjerkvik

Saken oppdateres.

Arbeiderpartiet er akkurat ferdig med godt landsmøte, hvor vårt nye og ambisiøse partiprogram ble vedtatt. Programmet understreker at klima og natur skal være fundamentet og ramme for alle områdene der vi utvikler politikk. Arbeiderpartiet ser at menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming er den mest alvorlige trusselen mot livsgrunnlaget på jorda. Vi er den første generasjonen som for fullt merker klimaendringene i hverdagen. Ekstremtørke, storflom og skogbranner øker i omfang. Havene forsures, Arktis smelter. Innen 2030 må verden halvere utslippene av klimagasser, og i 2050 skal Norge være karbonnøytrale. Vi må også raskt stanse tapet av verdifull natur og artsmangfold. Dette er vår tids største utfordringer.

Vi, Tyra, Petra, Heidi og Arne, er aktive i Trondheim Arbeiderparti, og vi alle er svært engasjerte i diskusjonene rundt klima og miljø. Med ulike ståsteder i alder har vi tenkt litt rundt hvordan vi ser på vår felles fremtid og hvordan vi skal løse de store klimautfordringene vi står ovenfor.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Tyra Joarsdottir (20), leder av AUF Trondheim  Foto: Sebastian Bjerkvik

Tyra Joarsdottir (20), leder av AUF Trondheim

Klimaendringene er vår tids aller største trussel. De kommer til å føre til mindre mat, mindre ferskvann, en enorm utrydning av arter, klimaflyktninger og internasjonale konflikter.

Om vi skal ha en jord å bo på, også i framtida, er vi nødt til å gjøre endringer nå.

Det er nesten to år siden jeg sist demonstrerte for klimaet sammen med ungdommer over hele landet, for ikke å si verden. Oss ungdommer tok til gatene fordi vi var redde. Redde for framtida vår. Vi tok til gatene fordi vi krevde den samme tryggheten og forutsigbarheten som generasjonene før oss har fått.

Koronapandemien satte en stopper for demonstrasjonene og skolestreikene. Men den satte ikke en stopper for redselen. Det satte ikke en stopper for engasjementet. Og det satte ikke en stopper for håpet.

Vi skal gi oljeeventyret en lykkelig slutt, og satse på fornybar energi. Men oljeindustrien snur seg ikke av seg selv. Det trengs en tydelig politikk som krever en endring, og det trengs nå.

Arbeiderpartiet må på landsmøte ta et tydelig standpunkt: for klima og for framtida.

Det er ungdommen som er framtida, og vi må ha en jordklode å leve på.

Petra Kvitting (21), leder av AUF-studentene i Trøndelag 

Petra Kvitting (21), leder av AUF-studentene i Trøndelag

Da jeg for to år siden sto blant 15 000 engasjerte skoleelever og klimastreiket foran Stortinget ble jeg fylt med et enormt framtidshåp. Arbeidet som var lagt ned i heiarop og plakater viste tydelig hvor viktig klimakampen er for den streikende ungdomsgenerasjonen, og hvor ressurssterke fremtidens nytenkere og problemløsere er.

Det mangler virkelig ikke på engasjement rundt klima og miljø. De fleste på vår alder har et veldig bevisst forhold til dette temaet, og legger ned en personlig innsats for å leve klimavennlig. Men klimapolitikken skal ikke handle om å pålegge enkeltpersoner ansvaret for utfordringene vi står overfor. For å skape reell endring må det omfattende tiltak til som tar tak i de store utslippskildene. Og for å iverksette tiltakene trengs det gjennomføringskraft. Det er lett å love store ord om hvordan vi skal arbeide for klima og miljø, men vi kan virkelig ikke bare snakke stort lenger. Vi må ta tak.

Tekstilindustrien er verdens nest mest forurensende industri, med fast fashion som en av de største klimaverstingene. Hvert år produseres det 80 milliarder klesplagg, og over 60 % av klærne våre er laget av plastfibre utviklet fra fossilt brensel. I tillegg til produksjonens enorme klimagassutslipp, ender mange klesfibrene som mikroplast i havet.

Selv om befolkningen har et økende fokus på klimavennlige løsninger er klesforbruket vårt fire ganger så stort som for 20 år siden. Vi er nødt til å snu denne trenden.

Det må bli lettere for folk å gjenbruke og reparere ting som allerede er produsert. Og vi må legge et press på klesindustrien, og sørge for større åpenhet rundt miljøeffektene klærne vi kjøper fører med seg.

Vi må ta en helomvending i det godt forankrede bruk 5yog kast samfunnet vårt. Men viktigst av alt er vi nødt til å legge fra oss oljen og gå inn i det grønne skiftet for fullt. Norge er verdensledende på petroleumskompetanse, og nettopp dette gjør oss godt rystet for de endringene vi nå må sparke i gang. Det var 60-tallets innovasjon og nytenkning som gjorde oljeeventyret i Norge mulig. Nå må vi ta fram samme drivkraft og bruke den brede kompetansen vi har i energiutvikling til å finne nye, bærekraftige løsninger.

Det dukker stadig opp skremmende bilder av hval og fisk med magesekken full av plastikk, koalaer som er omringet av skogbrann, og brutal nedhugging av regnskog. Det gir oss en sterk påminnelse om hvor store konsekvenser vår levemåte har på naturen rundt oss. Men blir det for mange sterke inntrykk er det lett å logge av facebook og gå tilbake til en enkel hverdag, for i Norge er vi skjermet for de største konsekvensene. Det er de som allerede lever med de tøffeste vilkårene som kjenner klimaendringene på kroppen.

Heldigvis ser vi at vi har en hel generasjon med unge mennesker som ønsker å skape forandring. For to år siden streiket 40 000 skoleelever rundt om i landet for klimaet. Tusenvis av barn og ungdom som på hver sin måte vil bidra til det grønne skiftet. Jeg tror løsningen ligger blant klimastreikerne. En hel generasjon som gir klar beskjed om at nå er det på tide med endring.

Heidi Linge (41), leder av Charlottenlund og Brundalen Arbeiderlag  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Heidi Linge (41), leder av Charlottenlund og Brundalen Arbeiderlag

Jeg er veldig fornøyd med at Arbeiderpartiet vil ta føringen for å løse vår tids størst utfordring; klimakrisen. Alt for lenge har vi ventet på at Høyre med regjeringspartiene skulle levere en klimaplan, nå ett år på overtid er planen presentert, og den er dessverre lite ambisiøs.

Vi står midt i et paradigmeskifte, vi går fra det svarte eventyret til det grønne. Dette er Norges største mulighet til å ta føringen for å sikre verden nok energi uten at det bidrar til global oppvarming. Selv om industrien i Norge er langt fremme med ny teknologi, mener jeg at vi ikke kan la markedet styre denne utviklingen alene, som ved starten og av oljeeventyret er det viktig at staten ved offentlig eierskap tar grep og driver denne utviklingen sammen med næringene. Norge er heldig som har nøkkelkompetanse fra blant annet oljeindustrien og store forskningsmiljø som er viktige bidragsytere til bærekraft, innovasjon- og omstilling.

Jeg mener at Arbeiderpartiet er garantisten for at vi som nasjon kan gjennomfører det grønne skiftet på en rettferdig og demokratisk måte. Gjennom trepartssamarbeidet kan fagbevegelsen være med å fordele byrder, noen arbeidsplasser vil forsvinne, men et grønt skifte betyr også nye arbeidsplasser og økonomiske muligheter.

Arne Bjørlykke (77), pensjonist og bystyremedlem for Ap 

Arne Bjørlykke (77), pensjonist og bystyremedlem for Ap

Vi eldre har ikke så mange fordeler, men erfaringen fra et langt liv kan være en fordel. Klimakrise og trusselen mot naturmangfoldet gjør at vi står overfor store utfordringer. Arbeiderpartiet vokste fram under en sosial revolusjon og solidariteten var en grunnleggende planke. Vi ser fortsatt store økonomiske forskjeller i samfunnet, og vi må ta tilbake arbeidet for en sosial boligbygging.

Miljøtruslene blir stadig tydeligere, og hva slags samfunn har vi om 20 år? Elektrifisering er et middel for å redusere utslippene av klimagasser, men det er ikke målet. Elektrifisering krever store mengder metaller, og det kreves mye energi for å produsere metallene. Mye metaller blir brukt til å lage biler som bare blir brukt noen få timer i uka. I gjennomsnitt kunne vi klart oss med 10% av bilene vi har i dag. Kollektivtrafikken er derfor den eneste vei ut av miljøproblemene, men det betyr at kollektivtrafikken må utvikles. Toget må bli det sentrale nettverket, og vi må knytte oss til den store europeiske satsingen på tog.

Det planlegges bygging av motorveier for flere hundre milliarder kroner, som skal nedskrives over de neste 40-50 år. Når fly trafikken ble styrt av data, kunne en mangedoble antallet fly i lufta. Når bilene blir styrt av datamaskiner kan kapasiteten på veiene øke kraftig, og vi kan ha et reelt håp om fjerne dødsulykker i trafikken.

Som et supplement til tog og busser er det behov for autonome biler (taxi) som kan bestilles på mobilen, og til kostnad som er lavere enn å bruke egen bil. Mange mener dette er en fjern framtid, men framtida er her allerede. Selvkjørende biler produseres allerede i dag California har de satt i gang et distribusjonsnett for varer basert på autonome biler. Vi har i Trondheim startet en forsøksordning med selvgående busser. Dette bør videreutvikles samtidig som adgangen til sentrum i byene for privatbiler reduseres.

Mens vi i Norge tror at batterier vil bli billigere og at det er en overflod på metaller i verden, så legger EU fram rapporter med globale analyser om kritiske metaller. Økt elektrifisering krever ledninger av metall, batterier, solceller, vindmøller. Hvis vi kan redusere antallet biler ved å dele selvgående biler, så vil dette være et betydelig bidrag til å redusere metallproduksjonen. En produksjon som krever et stort energiforbruk og medfører indirekte utslipp av klimagasser.

Framtida er lys – deling av transportmidler og infrastruktur gjør at vi sparer penger, ressursene og biomangfoldet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå