Barnehijab-forbud: Det er viktig å forstå konteksten for forslaget

Å dyrke forskjeller som gjør landet sterkere, er positivt, men å bevisst dyrke forskjeller som skaper utenforskap, er en blindvei, skriver debattanten i diskusjonen rundt forbud mot barnehijab.   Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Fatima Almanea, jeg leste kronikken din om hijabforbud for barn, som diskuteres i Frankrike.

Først er konteksten viktig her. I det siste har Frankrike vært utsatt for gjentatte terrorangrep. Når Paris plutselig trenger mange krigskirurger en november kveld, når folk blir påkjørt på nasjonaldagen og når en lærer blir halshugget midt på gata, så må man slå alarm. Selvfølgelig er ikke alle muslimer ekstremister. Men når mange elever rundt om i landet nekter å respektere ett minutt med stillhet i klasserommet etter drapene, så betyr det at en del av befolkningen lever i Frankrike uten å føle verken tilhørighet eller lidenskap for landet. Regjeringen har derfor tatt initiativ til et lovforslag mot separatisme. Senatet og nasjonalforsamlingen, valgt av befolkningen, jobber nå videre med teksten. Senatet, som ofte er konservativt, har kommet med et forslag.

LES FATIMA ALMANEA: Frigjorte kvinner kommer i alle former

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Så er det en fordel å være litt kjent med de franske institusjonene. Navette-systemet gjør at teksten kan gå fram og tilbake mellom Senatet og nasjonalforsamlingen flere ganger for å oppnå enighet. Når det gjelder barnehijab, er det stor uenighet. Det kommer til å ta tid og mange forandringer før loven, som også inneholder mye mer, blir ferdig.

Hvorfor er hijab et viktig tema? Jo, fordi det er et av flere eksempler som viser tydelige hvordan religiøse regler og tradisjoner kan snike seg langsomt forbi selve grunnloven! Det tok Frankrike religionskrigene, en revolusjon og fem republikker for å modne demokratiet og rettsstaten. I et sånt politisk system er reglene de samme for alle og de kommer fra befolkningen gjennom valgte representanter. Disse reglene er strukturert hierarkisk. På toppen av hierarkiet står grunnloven som overstyrer alle andre for å sikre et sammenhengende system. Religion er derfor irrelevante for å regulere forholdet mellom borgerne i dag i Frankrike, og enda mer når det muligens kommer i strid med et av de grunnlovens prinsipper, nemlig likestilling. Her mener jeg at myndighetene må være årvåkne for å bevare demokratiet og rettsstaten over tid.

Til sist synes jeg at å dyrke forskjeller som gjør landet sterkere, er positivt, men å bevisst dyrke forskjeller som skaper utenforskap, er en blindvei. Sånn bygger man ikke et land. På skolen, hvor alle er med, på lik linje, og hvor alle kan sitte ved siden av hverandre, fri, som brødre og søstre: Her bygger man en nasjon.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Hei!
Vi har stengt av kommentarfeltet. Send ditt debattinnlegg til debatt@adresseavisen.no dersom du ønsker å svare på denne teksten.
Vh, debattredaksjonen

På forsiden nå