Fotoutstilling på Torget etter folkemordet i 2014 

Folkemordet fikk stor oppmerksomhet i 2018 da den jesidiske menneskerettighetsforkjemperen Nadia Murad fikk Nobels fredspris, skriver debattanten.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

I 2014 gikk den islamske stat til angrep på jesidienes bosettinger rundt Sinjarfjellet nord i Irak. Den religiøse minoriteten fikk valget mellom å konvertere eller dø. Menn ble skutt og kastet i massegraver, hundretusener ble drevet på flukt og tusener ble fraktet til IS-kontrollerte områder der de ble solgt som slaver, kvinner voldtatt og jenter tvunget til å gifte seg med IS-krigere.

LES OGSÅ: IS er borte – men jesidiene lider fortsatt

Folkemordet fikk stor oppmerksomhet i 2018 da den jesidiske menneskerettighetsforkjemperen Nadia Murad fikk Nobels fredspris. Siden har vi ikke hørt så mye. Men akkurat nå, fra 26. april til 16. mai, kan du få et unikt innblikk i jesidienes historie i en fotoutstilling på Torget i Trondheim.

Traumene er omfattende både for den enkelte og for jesidisamfunnet som helhet. Hjem og samfunn skal bygges opp igjen, og grufulle opplevelser skal bearbeides. Mange sliter med sorg og savn etter å ha mistet familiemedlemmer, kanskje vet de heller ikke hva som har skjedd med dem.

LES OGSÅ: Yezidiene – har de noen framtid?

Hittil har rundt 3000 jesidikvinner og -jenter kommet tilbake fra fangenskap. De har enten klart å rømme eller blitt kjøpt fri av familien sin. Tilbake hos sine egne møter de på nok et problem; tabuet rundt seksualisert vold. Barn født i fangenskap regnes ikke som fullverdige jesidier, og ifølge tradisjonen ønskes de derfor ikke velkommen tilbake sammen med sine mødre.

LES OGSÅ: Trønderkvinne (32) har dukket opp i en flyktningleir i Syria.

Human-Etisk Forbund (HEF) har valgt å støtte prosjekter som hjelper jesidiene tilbake til livet sitt og en trygg hverdag. Det betyr ikke at livet blir som før. Det jobbes for å bryte tabuer og sikre at de løslatte kvinnene og samfunnet de returnerer til, frigjør seg fra skammen rundt voldtekt og overgrep. Det jobbes også med yrkesopplæring for å hjelpe kvinnene å brødfø familien sin; økonomisk frihet er viktig for å «holde ryggen rak og blikket klart»! Hjelpeprosjektene bidrar aktivt til en demokratisk organisering i gjenoppbygging av samfunnet. For å hindre marginalisering og nye overgrep, må utsatte livssynsminoriteter ha en sterk stemme i samfunnsutviklinga, og da er reelt folkestyre en del av løsninga.

LES OGSÅ: Fredsprisen er åpenbart velfortjent

I HEF jobber vi for en verden fri for religiøs og kulturell undertrykking. Folkemordet på jesidiene er et grusomt eksempel på hva religiøs ekstremisme kan føre til. HEF støtter jesidienes kamp for framtida i samarbeid med Norsk Folkehjelp og deres lokale partnerorganisasjoner. Arbeidet startet i 2015, og en ser nå at kvinnenes situasjon og rolle i samfunnet er styrket. «Vi ønsker ikke at verden skal bli akkurat som før», sier de jesidiske kvinnene! Opplysning og oppmerksomhet, kunnskap og kjennskap, er også bidrag til å bekjempe undertrykkelse. Inviter en venn på utstillingstur i Trondheim eller opplev utstillinga på nett: https://jesidiutstilling.wordpress.com/

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå