Landbruket tar vare på oss - tar vi vare på bonden?

Vi i Oppdal Venstre støtter «Bondeopprøret». Vi kommer til å gjøre det vi kan for å sikre kanskje landets desidert viktigste yrke, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Kristine Lindebø

Saken oppdateres.

Nå skal det gjennomføres rundt 200 000 fødsler i løpet av en hektisk måned her i Trøndelag. Det kommer til å lyse døgnet rundt i drøyt 1200 sauefjøs. Om to måneder slippes 300 000 sau på beite. I løpet av de neste tre hektiske månedene videreforedler de vier, krekling, smakfulle urter og skrint gras til de lekreste lammelår, pinnekjøtt og kilometervis med garn til strikkeglade damer. De etterlater seg et beitet og lettgått turterreng for små barneføtter som opplever fjellturgleden for første gang.

LES OGSÅ: Er bøndene verdt en halv fregatt?

Akkurat nå forflytter samene våre flokkene sine med kalvtunge simler forsiktig gjennom Trollheimen, Rørosvidda og Skjækerfjella til «fødestua» langt inne i fjellet. Håper de har været på sin side. De produserer utrolig flott og klimavennlig mat i perfekt balanse med vakker og sårbar høyfjellsnatur.

Hver morgen rusler det 1400 bønder ned i hvert sitt kufjøs. Der møter de rundt regna 45 000 hardtarbeidende damer i sin beste alder. Daglig leverer de til sammen over én million liter mjølk. Dette får de til – med det gresset de greide å produsere i løpet av tre hektiske sommermåneder. De samme månedene vi andre forsiktig våger oss ut uten stillongs. Vi kan ikke annet enn å være stolte av det flotte og uunnværlige landbruket vårt.

LES OGSÅ: Et kornmirakel og noen mysterier

Bøndene våre leverer grunn til milevis med skiløyper, et fantastisk kulturlandskap, levende bomiljø i hver en krok av bygdene våre og ekte opplevelser for oss og alle fritidsgjestene våre. De er ryggraden når dugnadsånden settes på prøve. Nå er de i ferd med å gi opp, og vi i Venstre forstår dem.

En normalfamilie på 60-tallet, brukte «halvparten» av nettolønna si på mat, de klaget aldri på matprisene. Når Venstres varaordfører i Oppdal skal fore opp sine tre jenter og resten av familien, bruker hun, som andre normale familier ti prosent av familiens inntekt på mat. På 60 år har realprisene på mat gått ned med 80 prosent. Det er ikke det minste rart at flere og flere bønder kaster inn håndkleet.

LES OGSÅ: Bondeopprøret – et rop fra grasrota

De store kjedene stikker av med mye av overskuddet. De får lov til å herje fritt uten reguleringer. Dette er svært skadelig for landets matproduksjon. Vi er neimen ikke sikre på om det var enighet blant trøndelagsbøndene når de var med på å finansiere oppussinga av Hotell Britannia i Trondheim.

Landbruket er en av de viktigste verdiskaperne i landet vårt. Bosettingsmønster, kulturlandskap, arbeidsplasser, minimal antibiotikabruk, matsikkerhet, lokalmiljø og dugnad. Tror dere virkelig det hadde blitt bygd skiskytteranlegg, rydda lysløyper, bygd gapahuker, og ordna kunstgressbaner uten villige og handlekraftige bønder? Vi sier vi subsidierer landbruket. Nei! Vi tilbakefører en brøkdel av den verdiskapninga landbruket legger igjen i våre egne lokalsamfunn og vårt felles storsamfunn. Det er det vi gjør – og ingenting annet!

De fleste av oss i Venstre er ikke bønder, men som alle dere andre i landet vårt er vi helt avhengig av bonden. Vi er alle «landbruksnarkomane» Uten det sunne alltid tilstedeværende landbruket vårt hadde abstinensen grepet oss i løpet av timer, tro oss. Vi i Oppdal Venstre støtter «Bondeopprøret». Vi kommer til å gjøre det vi kan for å sikre kanskje landets desidert viktigste yrke – bonden det han/ hun fortjener. Det er noe så enkelt som levelige vilkår, og det i et av verdens rikeste land. Vanskeligere er det ikke.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå