#minvalgkampsak: Arveavgift

Dødsskatt: Hvor finner Sylvi ordene sine?

Hva appellerer vel mer til følelsene enn sammenstillingen av «død» og «skatt». Hjelpe oss, skriver innleggsforfatteren.  Foto: PRIVAT

Saken oppdateres.

#min valg kamp sak

Politikerne har sine valgkampsaker. Hva er din? Send innlegg til debatt@adresseavisen.no.


#minvalgkampsak: Arveavgift

Da er begrepet «dødsskatt» plukket fram igjen og blankpusset av Sylvi Listhaug og Dagbladet. Listhaug bruker det bevisst for å villede. Hvorfor Dagbladet bruker det på helt selvstendig grunnlag: «Rødgrønn krangel: Splittes om dødsskatt», er en annen skål.

LES OGSÅ: Venstre spiller opp til en interessant skattedebatt

At Sylvi Listhaug bruker begrepet «dødsskatt», overrasker vel ingen. Ordet er konstruert av den amerikanske kommunikasjonsrådgiveren Frank Luntz som tidlig innså at mennesker lar seg styre mer av følelser enn av intellekt. Og hva appellerer vel mer til følelsene enn sammenstillingen av «død» og «skatt». Hjelpe oss, skal man skattlegge døden også, nå? Selve begrepet er en umulighet. Det er faktisk ikke mulig å skattlegge døden. Men målet helliger midlet i kampen mot skatter og avgifter.

LES OGSÅ: Dette er den største trusselen mot nynorske bedrifter

Gjennom meningsmålinger fant Luntz ut at motstanden mot arveavgiften økte betraktelig når man brukte begrepet dødsskatt i stedet for arveavgift. Arveavgift er med andre ord ikke like negativt ladet. Dette vet nok Sylvi Listhaug og flere andre på høyresida som finsliper språket foran den kommende valgkampen. Vi vil nok høre ordet «dødsskatt» om og om igjen.

Og dermed blir en nødvendig debatt om en eventuell gjeninnføring av arveavgiften langsomt kvalt. Det til tross for at vi vet at større og større formuer samles på færre og færre hender, i stor grad på grunn av arv. To tredeler av de hundre rikeste i Norge har arvet formuene sine, ofte uten å ha gjort det skapte grann for milliardene eller millionene sine. Og de slipper i dag helt å betale skatt på arven.

Kanskje de som vil innføre arveavgiften også har noe å lære av amerikanerne? For å lage sine egne begreper, innførte venstresida i USA «Paris Hilton-skatten». Ett forslag her i Norge, kan for eksempel være «Reitan-skatten», eller «Hegnar-skatten». For: Det Sylvi unnlater å fortelle, er at en arveavgift med et solid bunnfradrag på for eksempel ti millioner eller mer per arving, kun vil ramme de aller rikeste.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå