På tide å takke for maten

Hadde bonden vært en vanlig arbeidstaker, hadde vi kalt dette for sosial dumping, og arbeidsgiver hadde stått ansvarlig for det, skriver to KrF-politikere.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Like sikkert som at gåsunger og rumpetroll dukker opp når vinteren gir slipp, er det et annet vårtegn, jordbruksoppgjøret dukker opp. I år ble jordbruksoppgjøret innledet med det imponerende bondeopprøret med 19 000 underskrifter. Når regjeringen legger frem sitt tilbud til landbruket 4. mai, håper jeg de tar innover seg jobben bøndene gjør, og gir dem et anstendig tilbud.

LES OGSÅ: Nå rigges framtidas norske matproduksjon

De siste årene har mindre matjord blitt nedbygget, og bondeorganisasjonene har vært fornøyd med de to siste jordbruksoppgjørene. Dette til forandring av mange tidligere jordbruksoppgjør under både blå og grønne partier. Likevel har inntektsgapet blitt større. Vi håper og forventer som KrF-ere, at Olaug Bollestad gir bøndene det de fortjener, og forhandler fram bedre vilkår for å være bonde i fremtiden. Koronapandemien har vist at vi trenger den norske bonden, og den norske bonden trenger sikre arbeidsvilkår.

LES OGSÅ: Bondeopprøret: – Et rop fra grasrota

Vi har et ansvar for at bonden skal kunne fortsette å dyrke jorda, avle frem gode dyr, og ta vare på kulturlandskapet rundt oss. Et aktivt landbruk er spesielt viktig for norske interesser, som å holde liv i distriktene, god matvaresikkerhet og flere arbeidsplasser. For at dette skal være realiteten i fremtiden, må regjeringen gi den norske bonden trygghet i møte med fremtidens utfordringer.

LES OGSÅ: Et kornmirakel og noen mysterier

Å være bonde krever et stort ansvar, for dyrene, egen familie og egen arbeidsplass. Bøndene fortjener dermed en anstendig betaling for jobben de gjør, og bedre vilkår knyttet til sykdom. Hver dag legger utallige bønder ned en enorm innsats for å gi norske forbrukere den beste maten i verden. Det er ingen selvfølge at vi nordmenn har tilgang til frisk, bærekraftig og kortreist mat. Det er heller ikke gitt at vi i morgen har norske gulrøtter i grønnsakdisken, eller at vi kan hente melk fra kjøleskapet hvis den norske bonden ikke ser seg råd til å fortsette. Landbruksoppgjøret angår dermed ikke bare bøndene, men det angår deg og meg.

Tørken sommeren 2018 viste oss sårbarheten i næringer som styres av naturen. De fleste norske bønder strevde med vanning og skrinn slått, og det var lange køer for å få slaktet dyr man ikke hadde fôr til. Derfor er det viktig at regjeringen gir tilstrekkelig støtte til landbruket, slik at landbruket kan være forberedt på fremtidens utfordringer. Klimatiltak i landbruket er viktige, siden landbruket blir direkte påvirket av klimaendringer.

Et klimatiltak i seg selv er å bevare gårdene i Norge. Vi vet at det er klimavennlig og miljøvennlig med kortreist mat, og friske dyr. I tillegg er det klimavennlig at distriktene holdes i live og at kulturlandskapet tas vare på. Dette skjer ved at bonden rydder skogen sin, slipper dyr på beite, og produserer norsk kjøtt for norske forbrukere. Med importert mat kan vi ikke garantere dyrevelferden eller lave innhold av sprøytemidler og antibiotika. Ved å sørge for at bonden vil fortsette å utnytte ressursene rundt om i Norges land, gjør vi en innsats både for miljøet og klimaet.

Inntektsgapet har økt de siste årene. En årsak til at flere bønder tjener mindre, er at prisene på maskiner og arbeidskraft har gått opp. Dette fører til at økningen i de forrige landbruksoppgjørene ikke går i takt med markedet, eller lønningene ellers i samfunnet. Dermed sitter bonden igjen med svarteper, og ei lønn på rett over 100 kroner i timen. Grunnen er at den norske bonden er selvstendig næringsdrivende. Dermed har ikke bonden krav på tariff, slik som arbeidstakerne til bonden derimot har.

Det fører faktisk til at avløseren får bedre betalt enn bonden selv. Hadde bonden vært en vanlig arbeidstaker, hadde vi kalt dette for sosial dumping, og arbeidsgiver hadde stått ansvarlig for det. Er det virkelig rettferdig at den norske bonden skal jobbe på dugnad for at jeg skal ha mat på bordet? Svaret er nei. Det er ikke rettferdig, eller verdig i noen grad. Vi må begynne å ta bondens velferd og arbeidsvilkår på alvor, og det krever et jordbruksoppgjør vi ikke har sett maken til på mange år.

Bonden er ikke bare en bonde. Bonden er en far, ei datter, naboen, og sist men ikke minst et menneske akkurat som deg og meg. I KrF står menneskeverdet sterkt, og det favner også bonden. Det jeg og du vet, er at vi hadde blitt utslitt om vi skulle jobbe fra morgen til kveld, hver dag. Til og med i helgene og på julaften. Det gjør de fleste bønder, og det må vi sikre at de slipper.

Så jeg vil takke for maten, for landskapet og for dyrevelferden. Takk til deg kjære bonde, som går ut i fjøset hver morgen før frokost, og måker foret inntil kyrne. Takk for at du passer på at dyra er friske, og at det siste du gjør før du legger deg, er å sjekke at alt står bra til i fjøset. Tusen takk for at du tar vare på kulturlandskapet ved å slippe dyra i utmark, og takk for den sunne og friske maten dette gir. Tusen takk for maten.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå