Regelverk hindrer et hav av muligheter

Det er ikke vanskelig å forstå at kråkebollen utgjør et problem i havet samtidig som den er en ressurs på land, skriver NTNU-studentene.  Foto: Audun Hoem Hagen

Saken oppdateres.

En ny rapport fra FNs havpanel, ledet av Erna Solberg, hevder det er mulig å produsere mer enn seks ganger mer mat fra havet enn det vi gjør i dag. Om dette skal være et realistisk mål, må EUs og Mattilsynets reglement stilles til veggs. Regelverket er ment å være en trygghet for forbrukeren, men er i stedet til hindring for innovasjon og matproduksjon av potensielle marine arter.

LES OGSÅ: Tarefondet - det grønne oljefondet

I kampen for en bærekraftig fremtid er god havforvaltning helt avgjørende. Om Norge skal være en ledende nasjon, må tiltak iverksettes nå. Norge er et av landene i verden med størst kunnskap innen havteknologi. Likevel finnes et enormt uoppdaget potensial i havet. Kråkebollen er en av mange oversette arter. Utnyttelse av kråkebollen vil medføre økonomisk vekst og positive miljøpåvirkninger.

Mattilsynet følger derimot et strengt EU reglement knyttet til høsting av arten. Kostbar testing av algetoksiner i en art som ikke filtrerer alger, vitner om at reglementet er basert på utdatert vitenskap. Hvordan skal vi nå bærekraftsmålene, når vi har et reglement som ikke tilrettelegger for utnyttelse av allerede eksisterende ressurser? Norge må tørre å utfordre dette regelverket.

Tenk deg at du sitter på en restaurant ved havgapet på Vega. Du bestiller det du tror er ferske kråkeboller fra fjæra, og får så vite at de er importert fra Spania. Dette er dagens situasjon ved «The Kråkebolle Bar» på Vega. Situasjonen tydeliggjør at reglementet gjør lokal utnyttelse av arten vanskelig. For mindre bedrifter vil ikke salg av norske kråkeboller være lønnsomt, og de må ty til lite bærekraftige løsninger. Er dette en markedsstrategi Norge vil stå for?

Nordmenn har i dag lite kunnskap om kråkebollen. I det marine økosystemet kan den sammenlignes med gresshoppesvermer som truer avlinger; den beiter ned tareskogen til kun ørken gjenstår. Høsting av arten vil medføre et forbedret marint økosystem. Tareskogen vil gjenopprettes og medføre økt lagring av CO₂. Det vil også tilrettelegge for at fiskebestander i havet kan vokse seg større.

Det forskes på å identifisere biomasse i kråkebollen som kan brukes til legemidler. Det er ikke vanskelig å forstå at kråkebollen utgjør et problem i havet samtidig som den er en ressurs på land. Eksisterende aktører har undersøkt muligheten for en industri i Norden. Flere kunnskapsrike fagpersoner uttrykker at reguleringen av kråkeboller bør være mindre avhengig av biologiske forhold.

LES OGSÅ: Kystnatur ofres med kunnskapsløse beslutninger

Om Mattilsynets reglement hadde samsvart med dagens forskning, ville salg og distribusjon vært enklere, og de vil kunne frigjøre ressurser ved å bruke mindre tid på kostbar testing. Vi må lytte til ny forskning og utarbeide et regelverk deretter. Den norske stat må komme på banen og bidra til at et norsk marked kan vokse. Høyere subsidier og bedre muligheter for testing vil tilrettelegge for forbrukeraksept og innovasjon. Flere bedrifter vil da kunne forsøke seg innenfor industrien, bidra til å tilgjengeliggjøre kråkebollen og skape en næring som trengs.

LES OGSÅ: Oppdrett truer Sklinna

Det finnes mer potensial i havet enn bare laks, så hvor er handlekraften? Havet byr på flere arter som kråkebollen; overrepresentert og uønsket under vann, men store potensielle ressurser på land. Dersom Norge skal seksdoble marin matproduksjon, må økt utnyttelse av marine ressurser skje parallelt med oppfyllelse av FNs mål om bærekraftig forvaltning av havet. Samtidig må fokuset ligge på utarbeidelsen av rimelige reglement som underbygger utvikling heller enn å hindre utnyttelse.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå