Statens tilbud i jordbruksoppgjøret vil ta knekken på norsk matproduksjon

Er det virkelig slik at Erna Solbergs Høyre-regjering med Olaug Bollestad KrF valgt til landbruksminister aksepterer denne sosiale dumpingen av bondeyrket i Norge? Spør SP-topper i Trøndelag.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Vi vil at maten fortsatt skal produseres i Norge, helst i vår egen region og aller helst helt lokalt der vi bor. Hvor bærer dette når statens forslag til jordbruksoppgjør ikke gjør det mulig for bonden og leve av sitt yrke?

LES OGSÅ: Statens tilbud i jordbruksoppgjøret

Jordbruksoppgjøret skjer ved årlige forhandlinger mellom staten og to organisasjoner i jordbruket som opptrer i fellesskap som forhandlingspart for jordbruket. Den 27. april ble kravet til jordbruksoppgjøret lagt fram av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Tilbudet fra staten ble presentert 4. mai. Nå starter forhandlingene mellom organisasjonene for jordbruket og forhandlingsutvalget oppnevnt av regjeringen. Forhandlingene avsluttes 15. mai, dersom de fører fram uten brudd.

LES OGSÅ: De som produserer maten vår, kan ikke leve på sultegrensa

Forhandlingene føres på grunnlag av hovedavtalen for jordbruket. Hovedbestemmelsen i avtalen sier at det skal føres forhandlinger mellom staten og jordbruket om priser på jordbruksvarer og andre bestemmelser for næringen. Samlet ramme for kravet i 2021 er på 2114 millioner kroner I dette ligger et krav fra jordbruket på en inntektsvekst på 48 700 kroner per årsverk. 30 000 av dette skal bidra til å redusere inntektsgapet mot andre yrkesgrupper. Stortinget har vedtatt at: «Inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen».

Tilbudet som ble presentert fra staten i jordbruksoppgjøret er på 962 millioner. Dette gir lavere inntektsvekst for bønder enn andre grupper målt i kroner. #Bondeopprør 21 har vist til det de beskriver som direkte feil i tallgrunnlag, og at mye har endret seg siden beregningsmodellen ble tatt i bruk for 30 år siden. Kravet som er fremmet fra organisasjonene i jordbruksoppgjøret, er for å kunne ha en inntekt som gjør det mulig å leve som bonde.

LES OGSÅ: Bondeopprøret: – Et rop fra grasrota

Koronapandemien har synliggjort hvor viktig vår egen matproduksjon er i Norge. Vi trenger en styrking av matvareberedskapen slik at vi unngår import av matvarer vi produserer bedre og renere selv. Vi er helt avhengig av et jordbruk der det er lønnsomt å produsere ren og trygg mat i hele Norge. Tilbudet fremmet av staten, er å betrakte som uverdig håndtering av den norske bonden. Er det virkelig slik at Erna Solbergs Høyre-regjering med Olaug Bollestad KrF valgt til landbruksminister aksepterer denne sosiale dumpingen av bondeyrket i Norge?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook


På forsiden nå