Bygg er ikke bare ting, men levende system

Gjenbruk gjennom tiden: Bildet viser veggen i korsfarercitadellet i Byblos, Libanon. De runde ‘stenene’ er knekkede romerske søyler som ble gjenbrukt av korsfarerne i år 1000 AD, 1000 år etter at romerne bygget templer med dem.   Foto: Ole Møystad

Saken oppdateres.

Lederne for Norges syv største byer viser til at byggeplassene står for 20 prosent av samfunnets samlede utslipp. Det er mye selv om det bare dreier seg om utslipp fra selve byggearbeidet. Norsk Standard forutsetter imidlertid at bygget skal leve og tjene ulike eiere og brukere i minimum 60 år. Når man inkluderer klimabelastningen i løpet av denne tiden, er utslippene dobbelt så store; 40 prosent av samlede utslipp.

Utover disse 40 prosentene kommer de utslipp bygg skaper indirekte. Et omtrentlig, men konservativt anslag ville være ca 10 prosent. Det ville si at våre byggede omgivelser står for omtrent 50 prosent av samfunnets samlede klimabelastning.

Vanskelig å håndtere? Ikke nødvendigvis, men det forutsetter et skifte av fokus fra enkelt objekt til komplekst system. Dette skal vi vende tilbake til i siste avsnitt.

LES OGSÅ: I Trøndelag gikk veien fra jord til bord over tunet

Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) er et arbeid som følger bygget gjennom hele dets syklus av bruk og gjenbruk. Samhandlingen mellom bruker og bygg går via den enkelte bygningskomponent (vegg, vindu, dørvrider, betongdrager, vannrør, el-kabel etc). FDVU planen akkumulerer kunnskap om disse komponentene over tid. Denne kunnskapen overføres i tid fra fortidens bygg til fremtidens bygg og i avstand til nabobygg, til nabolag, til byggets urbane kontekst. Her ligger en læringsloop og et potensiale for gjenbruk og sirkulær økonomi som kan redusere miljøbelastning fra våre byggede omgivelser dramatisk. Tenk hvor mange nye bygg og nye bygningskomponenter som kunne vært spart ved hjelp av nye tanker om ny bruk av gamle, allerede eksisterende bygg og bygningskomponenter.

På denne måten danner bygningskomponentene et felt som strekker seg forbi byggets grenser og ut i den veven av rom, ting, funksjoner og krefter som til sammen danner byen. Denne veven har urban utstrekning. Byveven strekker seg like langt bakover i historien som byggekunsten og like langt inn i en ukjent fremtid som den menneskelige kreativitet og tanke kan nå. Dette feltet av rom og bygningsdeler bærer i seg energi, materialer, finansielle ressurser og menneskelig kompetanse. Den kompetanse som de romerske stenarbeiderne anvendte, eksisterer i samme felt som den kunnskap som ennå skal utvikles av fremtidens bygg- og anleggsbransje.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Tenk på et magnetfelt. Vi har alle gjort elevøvelser der vi har strødd jernspon på et ark, holdt en magnet under arket og sett hvordan magnetens krefter organiserte sponene i et ordnet mønster. Mønsteret viste formen på magnetens krefter. Forholdet mellom hus og by kan sammenlignes med forholdet mellom det enkelte jernspon og det mønsteret, eller feltet, de ordner seg etter. I magnetfeltet er elektromagnetisme den kraften som former feltet. I byen er det menneskenes tanker og bevissthet, eller fravær av- som former feltet. I magnetfeltet er det å bringe magnet, ark og spon sammen som får feltets form til å fremstå fysisk. I byen er det samvirket mellom tanke og konkret handling (arkitektur, byutvikling) som skaper byens form. I denne samhandlingen er det triggeren for en bærekraftig utvikling gjemmer seg.

Det er enkelt å gi avgiftslettelser til en elektrisk gravemaskin. Dette tiltaket er lett tilgjengelig og lett å selge inn. Men så lavthengende frukt er også lett å misbruke. Tiltak på overordnet nivå er mer krevende å gjennomføre, fordi beslutninger og gjennomføring involverer ulike eiere, budsjetter, myndigheter osv. For å trigge konkret handling på systemnivå kan det være nødvendig å forme nye verdikjeder og andre leveransesystemer; på tvers av bransje. Dette er komplisert fordi det kan kreve omlegging av eksisterende forretningsmodeller, institusjoner og lovverk. Ikke desto mindre er det her vi må jobbe for å nå et grønt skifte på gjennomgripende systemisk nivå; der de stabile og varige effektene kan skapes.

Den gode nyheten er at det også er slik de økonomiske utbyttene kan bli store og varige uten å gå fra verdiskaping til verdiekstraksjon og dermed ødelegge sitt eget ressursgrunnlag.

URBAN TRIGGER TECHNOLOGIES er en knoppskyting fra faggruppen Urban Trigger Group på Fakultet for Arkitektur og Design på NTNU. Den utvikler digitale redskaper for en sirkulær byggebransje, www.urbantriggertech.com.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå