Elektrifisering = energieffektivisering

Selvfølgelig må en utfasing av vår fossile energibruk skje på en fornuftig måte, der man starter med å plukke de mest lavthengende fruktene, skriver Ask Ibsen Lindal (MDG).   Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Når CO₂-utslippene skal reduseres kraftig, må dagens energibruk bli mer effektiv. Samtidig må vi gjennomføre en storstilt elektrifisering av samfunnet og fase ut bruken av fossil energi, som i dag utgjør rundt halvparten av vår totale energiforbruk. Heldigvis står ikke disse målene i motstrid med hverandre, og jeg mener professor emeritus Tore Undeland bommer når han i sitt innlegg 28. april påstår at MDG «skyter over mål» i dette spørsmålet.

LES OGSÅ: Energieffektivisering er den beste klimapolitikken

Selvfølgelig må en utfasing av vår fossile energibruk skje på en fornuftig måte, der man starter med å plukke de mest lavthengende fruktene. I dag består disse i:

  1. energiøkonomisering (ENØK) i hus og næringsbygg samt klok utnyttelse av spillvarme fra industrien
  2. elektrifisering av de minst energieffektive formene for energibruk (les: transport)
  3. en reduksjon i de mest utslippsintensive formene for energibruk samt en gradvis utfasing av norsk olje- og gassproduksjon

Enøk-tiltak vil frigi elektrisk energi som i dag går til oppvarming. Regjeringens ambisjon om å spare inn ti TWh elektrisk energi årlig innen 2030 (tilsvarende energiproduksjonen fra all landbasert vindkraft i dag) kommer vi aldri til å nå med dagens tempo. Satsingen på Enøk-tiltak i bygg står til stryk, og det bidrar ikke akkurat til målet at Venstre ved Sveinung Rotevatn nylig valgte å vri Enovas midler vekk fra Enøk-tiltak i bygg til subsidiering av industriprosjekter. MDG vil på sin side øke Enøk-ambisjonene i bygg til 13 TWh innen 2030 og styrke virkemiddelapparatet kraftig slik at målet kan nås. Vi er med andre ord helt enige med Undeland i at det må satses mer på energieffektivisering.

LES OGSÅ: Vi trenger en nasjonal strategi for elektrifisering nå!

Samtidig må elektrifisering av veitransporten fortsette med uforminsket styrke. Det må gjennomføres en strategisk utbygging av strømnettet for store hurtigladestasjoner langs hovedfartsårene slik at tungtransporten kan elektrifiseres raskt når de store volumene med elektriske lastebiler kommer på markedet i årene framover. Netto energibesparelse ved elektrifisering er opplagt: I et bensin- eller dieselkjøretøy går i beste fall rundt 25 prosent av energien i drivstoffet til framdrift. Resten forsvinner i varmetap i motoren. Bytter du til et moderne elkjøretøy vil derimot nærmere 75 prosent av energien fra stikkontakten gå til direkte framdrift. Dette er noe alle som har byttet fra fossilbil til elbil kjenner seg igjen i når de sammenligner drivstoff-utgiftene.

LES OGSÅ: Ståle Gjersvold er bekymret: Kan elektrifisering av sokkelen gi kraftkrise?

Å kutte de mest utslippsintensive formene for energibruk betyr i praksis at vi må ha en politikk som sørger for reduksjon i blant annet flytrafikk og cruiseturisme. Dette er begge eksempler på transportformer som vanskelig lar seg elektrifisere eller gjøres nullutslipp med det første. Samtidig må vi fase ut store deler av norsk olje- og gassproduksjon over de neste 15 årene framfor å legge opp til full elektrifisering.

Et viktig sluttmoment er at vi i størst mulig grad må bidra til å fase ut bruk av kullkraft på kontinentet, og legge til rette for fornuftig kraftutveksling med våre naboland etterhvert som mer fornybar kraftproduksjon bygges ut (hovedsakelig i form av havvind og solkraft). Norge må delta aktivt i utbyggingen av en felleseuropeisk energiinfrastruktur som muliggjør en rask og bred avkarbonisering av våre felles energisystemer.

Ut fra hva Undeland tidligere har skrevet, samt samtaler vi har hatt i forbindelse med undertegnedes ingeniørstudier på NTNU, tror jeg Undeland i det store og hele vil synes MDG har den mest fornuftige og framtidsrettede energipolitikken av partiene når alt kommer til stykket.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå