Ocean Space Center - til byens beste?

Bildet viser det planlagte Ocean Space Centre lagt til Marinen. Det største bygget er bassengfløyen med havbasseng og sjøgangsbasseng, og hvor den planlagte virksomheten er mye mer kommersiell enn hva NTNU liker å kommunisere, skriver innleggsforfatterne..   Foto: Facebook.com/bevarspruten

Saken oppdateres.

  • Hilde Nymoen Rørtveit
  • Sportsklubben Freidig, ved styreleder Jørgen Sagmo
  • Michael Johnsen, rektor Berg skole
  • Berg FAU
  • Blussuvoll FAU, ved Turid Reenaas og Thomas Furunes
  • Strindheim FAU, ved leder Siril Stormo
  • Persaune hageby BL, ved styret
  • Stefan Reppe, rektor på Strindheim skole

Få måneder etter at politikerne i Trondheim vedtok ny byutviklingsstrategi for Trondheim 9. desember i fjor, er essensielle verdier for en hel bydel under press. Vil vedtaket stå sin prøve når NTNU og Sintef lokker med 7,7 milliarder statlige kroner til bygg som blir 2,5 ganger større enn Trondheim Spektrum?

LES OGSÅ: Vil flytte Ocean Space Centre til Ladejarlen

Den vedtatte byutviklingsstrategien legger føringer for arealpolitikken i årene som kommer, og den bygger på et grunnleggende prinsipp om klimavennlig byutvikling der tetthet ikke skal gå på bekostning av gode nærmiljø. For å nå dette målet, er det avgjørende at kvalitetene på uterom og hverdagsnatur videreutvikles og forbedres, og at ulike virksomheter lokaliseres smart.

Fortetting i og rundt lokale sentra skal bedre grunnlaget for et mangfoldig tilbud nært der folk bor. Boligbyggingen skal kanaliseres til områder hvor det er lett å velge gange, sykkel og kollektivtransport. Valentinlyst er ett av lokalsentrene som skal utvikles og fortettes i årene som kommer.

LES OGSÅ:

Naboer kjemper for å bevare Spruten, som er den eneste akebakken i den delen av Trondheim

Framtiden trenger nye laboratorier

Et monsterbygg på 280 meter lengde hører ikke hjemme i et etablert boligstrøk

Innenfor en radius på ti minutters gange finner du her allerede over 7000 innbyggere, og flere blir det med boligprosjekter som for eksempel Nye Valentinlyst med vel 230 nye boliger. Innenfor samme radius finnes også et unikt naturområde med rester av en over 100 år gammel skog og med sammenhengende grøntareal som strekker seg rundt NRK og dagens marintekniske senter.

Med økende tetthet øker også behovet for tilgjengelige areal for ulike tjenestetilbud, lek og opphold. Når byen vokser, settes viktige naturverdier under press. Et viktig grep i den vedtatte byutviklingsstrategien er derfor å sikre nok sammenhengende, varierte og grønne byrom og rekreasjonsmuligheter. Hverdagsnaturen, altså naturen nært hvor folk bor, skal vernes om og videreutvikles. Dette er vesentlig for å kunne opprettholde og forbedre både naturverdier og opplevelseskvaliteter i og rundt lokalsentrene. Reguleringsplanen for Eberg idrettspark og utvidelse av Eberg skole som nå er ute på høring, demonstrerer hvor vanskelig det er å balansere viktige tjenester til en voksende befolkning uten å samtidig bygge ned naturområder.

Hilde Nymoen Rørtveit 

At en voksende bydel må ofre noe friareal for å sikre skolekapasitet og et godt idrettstilbud til barn og unge, kan være forståelig. At NTNU bygger ned verdifulle natur- og lekeområder til fordel for et laboratorium som i hovedsak skal leies ut til Sintef for å drive kommersiell testing på vegne av eksterne oppdragsgivere, er langt vanskeligere å akseptere.

ABC-prinsippet for lokalisering har lenge vært god praksis i de planfaglige miljøene, og er i Trondheim nedfelt i kommuneplanens arealdel. Med byutviklingsstrategien har politikerne forpliktet seg til å bli bedre på å lokalisere rett virksomhet på rett sted. ABC-prinsippet innebærer at arealintensive virksomheter med mange ansatte og mye besøk, lokaliseres i områder med best tilgjengelighet for flest mennesker, at handel og service lokaliseres til områder hvor folk bor, og at arealkrevende næringer lokaliseres langs hovedvegnettet og ut av sentrumsområdene.

Den store utfordringen i reguleringsforslaget til Ocean Space Center ligger ikke i plass til ansatte og studenter, men i bassengfløyen som presser arealutnyttelsen til det ytterste. Dette vel 280 meter lang bygget skal sprenges 20–30 meter ned i fjellet og likevel ruve 16–19 meter over bakkenivå, men gir ingenting tilbake til bydelen. Mens kontorer og undervisningslokaler har potensial til å tilføre både byliv og attraktiv byrom, bærer bassengfløyen preg av å være arealkrevende virksomhet med lange, lukkede fasader som har lite i et sentrumsnært boligområde å gjøre og enda mindre i et viktig natur- og rekreasjonsområde.

NTNU og Sintef uttaler selv at andelen helt eller delvis ubemannede forsøk har økt de siste årene som følge av fokusert innsats for automatisering. En trend de ønsker å forsterke og gjennomføre i økende grad i de to største bassengene (ref. allmøte NTNU-ansatte 16.4.2021). I klartekst betyr det at det er svært få personer som faktisk skal ha daglig tilhold i denne enorme bygningen.

Studentene skal for eksempel ha sine egne laboratorier i et annet bygg. Ocean Space Centre består allerede av ulike lokaliteter i Trondheim, Hitra/Frøya og Ålesund. I en tid med desentralisert prosjektstyring og digitalt samarbeid virker rammekravet om at bassengfløyen må være plassert sentralt på Tyholt svært svakt. Hvor fremtidsrettet er det å beslaglegge så store arealer i en voksende, sentrumsnær bydel til fordel for et anlegg hvor man har fokus på automatisert testing?

Prosjektleder i Statsbygg, Simen Bakken, påstår i Adressa at byggingen av et nytt Ocean Space Centre på Tyholt er til det beste for Trondheim. I kronikken settes fordelene for NTNU og Sintef opp mot konsekvenser for både naboer og brukere av friområdene rundt anlegget, med den konklusjonen at kvalitetene i nærmiljøet for alle som bor i bydelen, bør ofres for at NTNU og Sintef skal kunne opprettholde og videreutvikle sin posisjon innenfor maritim forskning og utdanning. En mer arrogant argumentasjon skal en lete lenge etter. NTNU er i dag en sentral byutviklingsaktør, og bør kunne underordne seg arealpolitikken som alle andre. Det er ikke urimelig at også NTNU og Sintef må vurdere kostnader for bydelen opp mot egne fordeler, når de ønsker å bygge volum tilsvarende 12 store fotballhaller midt i et boligområde.

I den vedtatte byutviklingsstrategien (s. 14) leser vi at byutviklingen mister sin legitimitet hvis den ikke gjennomføres på en måte som ivaretar menneskene som lever her i dag og i framtiden. Lokale sentrumsområder skal «utvikles med stor omsorg og høy kvalitet hva gjelder fysisk utforming og funksjoner» (s. 17). Med dette har vi en klar oppfordring til byens politikere når de får forslaget til regulering for Ocean Space Center på bordet: For at OSC skal få plass på Tyholt, må sjøgangsbassenget flyttes.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå