Trøndere er verdensledende på ski og laks

Skattlegger vi norske eiere og alle ressursbaserte næringer hardere, forvitrer næringen i Trøndelag, investeringene i utlandet øker og forskningsressursene minker, skriver Sjømat Norge-direktør i dette svarinnlegget.  Foto: Sjømat Norge

Saken oppdateres.

Trøndelag er fremst i verden på ski og laks. Det skyldes ikke utelukkende at vi har riktige naturvilkår, men også en betydelig arbeidsinnsats. Vi har bygd verdensledende miljøer. Bak langrennssuksessen er det et team av alt fra dem som smører ski til utøveren selv. Innenfor havbruket har vi bygd en næringsklynge med industriell aktivitet på alt fra teknologileverandører, rederier, fôrproduksjon, genetikk til selve lakseproduksjonen.

LES OGSÅ: De er landets rikeste – vi får håpe de ikke flytter til Bø

Aktiviteten har også vært viktig for forsknings- og utviklingsmiljøene i regionen, hvor næringen finansierer oppbygging av kunnskap som kommer matprodusenter i hele verden til gode. Suksessen har ikke kommet rekende på ei fjøl, slik professor Skonhoft later til å mene i et innlegg i Adressa. Han hevder langt på veg at havbruksbedriftene har lyktes utelukkende grunnet naturforholdene, og at vi like gjerne kunne drevet med annen industriproduksjon.

Det var i fjor 50 år siden de første bedriftslederne bygde laksenæringen. De pantsatte hus og tok en enorm risiko. Mange gikk konkurs. Noen har taklet motgang og lyktes. Staten ønsket at private aktører skulle ta denne risikoen. Derfor ga de i starten ut tillatelser gratis. Etter hvert som næringen har blitt etablert, har staten tatt betalt for tillatelsene. Det er i år 20 år siden staten gjennomførte det første salget av rettigheter.

LES OGSÅ: Witzøe-eid meieri selger som aldri før. Men dette skaper bekymring

Nå auksjoneres det bort og bidrar til milliardinntekter til stat, fylke og kommune. Stortinget landet nylig også på å innføre en særegen skatt på havbruksnæringen. En lakseskatt i form av en produksjonsavgift som gir havbrukskommunene ytterligere inntekter. Dette er inntekter som kommer i tillegg til alle ordinære skatter og avgifter. Alt dette synes å ha gått professoren hus forbi.

Viktigere enn alle disse særskattene er det at havbruket skapet aktivitet og bosetting. Langs hele kysten av Trøndelag bidrar havbruket til en betydelig industriell aktivitet. Ikke bare gir det arbeidsplasser på merdene og havbruket, men næringen har blitt en drivende kraft for store deler av det trønderske næringslivet og FoU-miljøer.

Selv om vi i dag har de fremste langrennsløperne i verden, så kan vi fort bli forbigått av så vel svensker som russiske løpere. Derfor må vi hele tiden streve for å være i front. Slik er det også i havbruksnæringen. Den er ikke fritatt for konkurranse. I markedene konkurrerer laksen med alle andre matvarer. En rekke land har etablert egen lakseproduksjon. Australia, New Zealand, Storbritannia, Island, Russland, Canada og Chile kan nevnes. De satser i likhet med Norge og Trøndelag på merdbasert havbruk. Med økte investeringer også i havbasert og landbasert produksjon, oppheves de geografiske fordelene ytterligere. Vi har sett store satsinger i land som Japan, Kina, USA og Sør-Afrika.

LES OGSÅ: Må ta ut 70 millioner i utbytte for å betale skatt

Jeg er ikke bekymret for økt konkurranse. Trøndelag har et miljø av hardtarbeidende og innovative næringsaktører og sunn konkurranse gjør oss bedre. Men vi må konkurrere på like vilkår. Særnorske skatter er knusende for eksportnæringene. Skattlegger vi norske eiere og alle ressursbaserte næringer hardere, forvitrer næringen i Trøndelag, investeringene i utlandet øker og forskningsressursene minker. Vi må heie på lønnsomme, private arbeidsplasser og vi må heie på norske eiere slik vi heier på langrennsløperne våre. Vi hiver ikke grus i løypa foran våre løpere og legger nysnø over når utenlandske løpere kommer.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå