Hvilken framtid har historiefaget i den videregående skolen?

  Foto: Terje Pedersen

Saken oppdateres.

Et bredt fagmiljø fra videregående skoler i Trøndelag, Falstadsenteret, NTNU, forskere og lærebokforfattere signerer innlegget. Se alle navn nederst i teksten.

Spørsmålet høres kanskje litt paradoksalt ut siden faget historie primært et opptatt av fortiden og fortolkninger av den. I Adresseavisen 30. mars etterlyser Venstre-politiker og historielektor Erling Moe kunnskap hos kritikerne av regjeringens forslag til reform i videregående skole. Men ut ifra de vi har fått presentert så langt, synes minst én ting opplagt: vi har havnet i en situasjon hvor elevene på studiespesialisering kan miste historie som fellesfag.

Med bakgrunn i Liedutvalgets utredning «Med rett til å mestre» presenterte kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Venstre i mars Stortingsmeldingen «Fullføringsreformen». Meldingen er nå hos utdannings- og forskningskomiteen som skal komme med sin innstilling 25. mai. 1. juni skal meldingen opp til behandling i Stortinget. Etter spetakkelet rundt det såkalte «fremtidsfag» skrinla statsråden faget. Men for historiefaget og andre fellesfag er det ikke helt over. Etter å ha karakterisert dem som «mindre fag» som skulle nedprioriteres til fordel for «mer nyttige fag» måtte Melbye legge seg flat og beklage. Hun sa i slutten av mars at regjeringen ikke foreslår at fag skal fjernes, men at noen fellesfag, inkludert historie, heller blir valgfrie programfag.

LES OGSÅ: Skal du virkelig gjennomføre dette, Guri?

LES OGSÅ: Du kan trygt bli historielektor, Ingrid!

Med hjelp fra Norges eldste parti risikerer vi å få historieløse skoler der elevene har valgt bort å lære om følgende: 1814 og grunnloven vår med opplysningstiden, menneskerettigheter, maktfordelingsprinsippet og ytringsfrihet som bakteppe. De vil ikke lære om kampen for allmenn stemmerett og faglige rettigheter i et historisk perspektiv. Ingenting om bakgrunnen for framveksten av ideologiene på 18– og 1900-tallet eller årsakene til verdenskrigene, holocaust og andre folkemord. Hvordan skal terrorhandlingen 22. juli kunne behandles grundig om man ikke kan sette ekstremisme og radikalisering i en historisk kontekst? Aldri mer 9. april i skolen? Tygg på den. Som valgfritt programfag er historie prisgitt at nok elever velger faget om det kan settes i gang på den enkelte skole. Det er mange eksempler på at ulike programfag ikke blir startet opp fordi for få elever velger det.

Fagfornyelsen har gitt skolene nye læreplaner med kildekritikk og dybdelæring som sentrale kompetansebegreper. Den viktigste byggesteinen i historie er fagets velutviklede kildekritikk. Hvordan ser man for seg at elevene skal oppnå kompetanse i dette dersom et av de viktigste fagene er borte? Om man skal ta dybdelæring på alvor og følge den røde tråden fra det greske demokratiet fram til Stortingsvalget i 2021, da kommer man ikke utenom historie.

Historieinteressen i samfunnet er sterkt økende. Det ser man blant annet på antall filmer, TV-serier, bøker og spill med historiske tema. Med hvilken historiebevissthet skal den oppvoksende generasjon møte disse kulturelle inntrykkene uten grunnleggende historiekunnskap?

Bare den siste tiden har ulike historiske framstillinger framkalt viktige diskusjoner. Hvordan skal man følge debatten om NRKs omdiskutert serie om Frontkjemperne, den nyeste debatten om Hamsun og nazismen og kontroversen rundt Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?», uten historiekunnskap?

LES OGSÅ: Melby: Vi ønsker en bred debatt om fagene i skolen

Da vil også fortolkningen av fortidens minnesmerker, statuer, strukturer og bygg, av oss selv som samfunn og individer, vår identitet, vår kultur, raskt utviskes. Norges sju freds- og menneskerettighetssenter tilbyr hvert år tusenvis av elever, også fra videregående, pedagogiske undervisningsopplegg ofte godt forankret i 2. verdenskrig og minnestedspedagogikk. Å besøke et minnested har stor verdi da det stedliggjør historien, men uten bakgrunnskunnskap så er effekten naturligvis redusert. Samspillet mellom skole og slike menneskerettighetssentre er helt nødvendige for å gi elevene bakgrunnskunnskapen som kreves for at de skal kunne navigere i et samfunn bygd på en fjern, men levd fortid.

Med dagens flytende samfunnsstruktur er tilhørighet og selvforståelse sentrale elementer for unge mennesker på leting etter sin identitet. De kan se seg selv som historieskapte, men også historieskapende. Den enorme interessen for slektsforskning, også blant yngre, og det å se seg selv og sin familie i historien er også noe som borger for at historiefaget har mer for seg enn bare å være en tallkarakter på vitnemålet.

I George Orwells dystopiske «1984» måtte Winston Smith, byråkrat i Sannhetsdepartementet motvillig sitere partiets slagord «Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden.» Historien kan manipuleres og misbrukes, men med historiefaglig ballast kan man også se makten i kortene og avdekke falske nyheter og politisk propaganda. I dagens digitale virkelighet har konspirasjonsteorier og historieforfalskning gode vekstvilkår. Historie gir kunnskapen og metoden til å gjennomskue dette.

Vi vil gå så langt som å si at det vil være en forbrytelse mot våre kommende generasjoner å frata elever på videregående muligheten til å lære historie. Politikere har oppgjennom tidene hevdet at historien vil gi dem rett, til og med frikjenne dem. Dersom historiefaget skulle forsvinne fra timeplanen som fellesfag så er en frikjennelse langt ifra sikker. Da vil kanskje Erling Moe finne det betryggende at også vi vil kjempe for at historie skal bestå som fellesfag.

  • Camilla Bø, historielærer, Tiller videregående skole
  • Rune Tinbod-Hovde, Fagkoordinator samfunnsfag/historielærer, Steinkjer videregående skole
  • Ragnhild Forseth, historielærer, Steinkjer videregående skole
  • Camilla Bilstad, historielærer, Steinkjer videregående skole
  • Marianne Følling, historielærer, Steinkjer videregående skole
  • Tommy Moum, lektor og lærebokforfatter
  • Trond Heum, lektor, fagutvikler og lærebokforfatter
  • Øyvind Østgaard Hjellen, historielærer, Øya videregående skole
  • Sebastian Klein, Pedagogisk leder ved Stiftelsen Falstadsenteret
  • Ivar Sognli, avdelingsleder, på vegne av samfunnsfagseksjonen v. Charlottenlund videregående skole
  • Elen Marie Eriksen, historielærer, Thora Storm videregående skole
  • Jan Terje Sundli, historielærer, Thora Storm videregående skole
  • May Brit Roarsen, historielærer, Thora Storm videregående skole
  • Liv Furutangvik, historielærer, Thora Storm videregående skole
  • Beate Wold, historielærer, Thora Storm videregående skole
  • Aina Evensen, historielærer, Thora Storm videregående skole
  • Kåre Ottar Mjåseth, avdelingsleder og historielærer, Trondheim katedral skole
  • Jon Arne Ormbostad, lektor, Trondheim katedral skole
  • Jens Sindre Høseggen, lektor, Trondheim katedral skole
  • Dag Ulvestad, lektor, Trondheim katedral skole
  • Trude Sletvold, lektor, Trondheim katedral skole
  • Berit Haugan, adjunkt, Trondheim katedral skole
  • Kristian Steinnes, professor i moderne historie, institutt for moderne historie, NTNU
  • Øyvind Thomassen, professor i moderne historie, institutt for moderne historie, NTNU
  • Susanne Olsen, lektor og nettverkskontakt for samfunnsfagene, Byåsen videregående skole.
  • Nina Rossing, lektor, Byåsen videregående skole.
  • Simen Gjerdevik, lektor, Byåsen videregående skole.
  • Inger Lise Eide, lektor, Byåsen videregående skole.
  • Stine Høstad Sommervold, lektor, Byåsen videregående skole
  • Linda M A Argento, lektor, Byåsen videregående skole
  • Hanne Kimo Lundenes, lektor og nettverkskontakt for historie, Byåsen videregående skole
  • Nina Helgesen, historielærer, Byåsen videregående skole
  • Heidi Valved, lektor, Byåsen videregående skole
  • Kirsa Wiik Johnsen, lektor, Byåsen videregående skole
  • Bjørg Weberg, historielærer, Byåsen videregående skole
  • Hilde Kibsgård, lektor med tilleggsutdanning, Heimdal videregående skole
  • Jens Petter Estil, Lektor 1 med tilleggsutdanning, Heimdal videregående skole
  • Kjersti Nygård, Lektor 1 med tilleggsutdanning, Heimdal videregående skole
  • Ingrid Øien, lektor med tilleggsutdanning, Heimdal videregående skole
  • Jon Oskar Hopen, adjunkt, Heimdal videregående skole
  • Christian Stranger-Johannessen, lektor i historie, Heimdal videregående skole
  • Ann Heidi Settemsdal, lektor med tilleggsutdanning, Heimdal videregående skole
  • Lena Øyre Leirdal, lektor, Strinda videregående skole
  • Tore Ismanto Hofstad, lektor, Strinda videregående skole
  • Einar Solstad, lektor, Strinda videregående skole
  • Elin Stangnes, historielærer, Strinda videregående skole
  • Edvard Dyrendahl, lektor, Strinda videregående skole
  • Peder Ramparsad Chunnoo, lektor, Strinda videregående skole
  • Roar Ræstad, lektor og fagansvarlig i Historie, Strinda videregående skole
  • Mari Bentzen, nettverksleder i Trøndelag for historie og religion

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå