Torbjørn Røe Isaksen - ny LO-leder?

Hvorfor foreslår regjeringen å endre ordningen med særaldersgrensen når dette har så mange negative konsekvenser og løsningene allerede finnes? Spør tillitsvalgt i brannvesenet.  Foto: Adresseavisen

Saken oppdateres.

I forbindelse med brannfolkenes dag i forrige uke kommer Høyre med flere provoserende meningsytringer her i Adresseavisen. Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen forsøker i sitt innlegg å fremstille det som at Høyre ønsker å tilby norske arbeidstakere nye goder ved å fjerne plikten til å gå av ved oppnådd pensjonsalder for særaldersyrkene. Samtidig irettesetter han fagforeningene fordi de ikke vil det beste for sine medlemmer. Allerede her bør det være nok til å stoppe opp og tenke om dette virkelig kan stemme?

LES OGSÅ: Endring av aldersgrenser i LO kan avgjøre hvem som blir LO-leder

Kan det virkelig være at Norges arbeidsminister har større omsorg for norske arbeidstakeres rettigheter enn fagforeningene? Aner vi her en fremtidig kandidat til ledervervet i LO? Selvfølgelig ikke. Overskriften på innlegget til Røe Isaksen passer dessverre bedre enn han hadde tenkt da han skrev det: «Feil om særaldersgrenser». For her fremstilles særaldersgrensene veldig feil.

Et par dager etter benytter Røe Isaksens partifelle, Olav Noteng, seg nok en gang av et kraftig retorisk virkemiddel hvor han bruker personlige erfaringer og sin rolle som brannmann som sannhetsvitne for Høyres politikk. Kommunesammenslåinger og politireform er visstnok noe fantastisk som vi trenger enda mer av for å styrke beredskapen. En virkelighet veldig mange andre i disse yrkene ikke kjenner seg igjen i.

LES OGSÅ: Alle i staten skal få jobbe til de blir 70 år

Denne gangen lanserer han et forslag om at forsikringsordninger som «Loss of license» bør erstatte forutsigbare pensjonsordninger for eldre brannkonstabler. For hva skal man vel med pensjon hvis man heller kan tegne forsikring? Et forslag selveste Trump sikkert kunne gitt tommelen opp for. Med slike rådgivere er det ikke rart arbeidsministeren snubler i sine «løsninger» for særaldersyrkene.

Det som ingen av dem nevner, er at det allerede finnes muligheter til å stå ut over pensjonsalderen i gitte tilfeller. En ordning som enkelt kan utvides uten lovendring. Noe som ville vært en mye bedre løsning enn en generell fjerning av fratredelsesplikten ved lov. Gjennom høringsprosessen er det påpekt en lang rekke negative konsekvenser av lovforslaget, også for brannyrket.

LES OGSÅ: Rettferdig pensjon? Hvor ufin går det an å være?

Sjelden har så mange store organisasjoner vært så entydige i sine høringsuttalelser som i denne saken. Til og med instanser som ikke blir direkte berørt, valgte å protestere fordi de ser at dette vil forpurre hele særalderssystemet med store negative konsekvenser for alle samfunnslag. Tina Paulsen Stenkløv fra Fagforbundet beskriver noen av disse godt i et svarinnlegg til Røe Isaksen.

Så hvorfor foreslår regjeringen å gjøre dette hvis det har så mange negative konsekvenser og løsningene allerede finnes? Et hint kan vi finne i Noteng sitt innlegg, hvor han omtaler plikten til å fratre som et forhandlingskort som nå overføres fra arbeidstakerne til regjeringens hender.

Få har innsyn i hva som skjer i disse forhandlingene, men hvis dette stemmer, så er det temmelig provoserende og oppsiktsvekkende. Da har vi altså en regjering som er villig til å gjøre lovendringer på enkeltområder av et komplekst saksfelt som pensjon kun for å stille sterkere i forhandlinger. Forhandlinger som har store konsekvenser for flere offentlige etater og opptil 200 000 offentlige arbeidere. På toppen av det hele forsøker de å fremstille det som et gode.

Denne saken bør sendes tilbake til forhandlingsbordet. Selv om regjeringens forhold til partssamarbeidet er uforutsigbart. Tidligere i år ønsket ikke regjeringen å endre permitteringsordningene, som hadde uheldige utfall for norske arbeidstakere som krysser svenskegrensa. Regjeringen mente at dette burde løses i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Kort tid etter legger regjeringen altså frem lovforslag for Stortinget om å fjerne plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense. Noe som partene har forpliktet seg til å finne løsninger på i forhandlinger, som har foregått siden 2018. Nå var det plutselig ikke så viktig å forhandle.

Heldigvis ser jeg nå at Guro Angell Gimse (H) i et innlegg 11. mai snakker varmt om forhandlingsinstituttet i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Har Høyre igjen fått tilbake troen på at det er i forhandlinger mellom partene man finner de gode løsningene? I så fall må de nå legge bort forslaget om å fjerne fratredelsesplikten ved lov. Hvis ikke vil dette være det endelige beviset for at den eneste nytten Høyre ser i forhandlingsinstituttet, er å peke på det når de ønsker å fraskrive seg ansvar.

Olav Noteng synes i sitt innlegg at det er ubehagelig at denne saken klistres på Høyre. Siden regjeringen ikke har flertall på Stortinget, leter de nå etter noen som kan dele den tvilsomme æren for svekket beredskap og offentlige tjenester. Forhåpentligvis har stortingsflertallet gjennomskuet dette allerede slik at saken sendes i retur til partene, som finner de gode helhetlige løsningene sammen.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå