Naturmangfoldet trenger mer oppmerksomhet

Saken oppdateres.

Det har vært en dramatisk nedgang i naturmangfoldet i verden, mange mener at reduksjonen i naturmangfoldet er like alvorlig som klimatrusselen. Mekanisering av landbruk, skogbruk og fiske, og en økende grad av urbanisering har ført til at mange «unyttige» arter har forsvunnet eller har blitt kraftig redusert. Vann og bekker med viktige naturtyper, er ofte fjernet fra bynære områder, og viktige biologiske miljøer knyttet til bekker og små vann er borte. Hvor flott ville det ikke vært om Ladebekken hadde fått renne gjennom Lilleby?

Lupiner langs veikanten har bidratt til å redusere naturmangfoldet, skriver innleggsforfatterne.  Foto: NTB / Scanpix

LES OGSÅ: Tre generasjoner Ap-ere om klima og miljø: Dette er vår tids største utfordringer

Parkområder, med sine kortklipte plener, er ikke noe godt bidra til naturmangfoldet Forbilde for parkene har vært den britiske overklassens parker, hvor en ville vise sin rikdom ved å ha store områder uten nyttevekster. Det er på høy tid å forandre disse idealene. Plener kan være bra for lek og idrett, men naturmangfoldet trenger blomsterenger. I private hager er det en reduksjon i nyttevekster med bærbusker, grønnsaker og epletrær, og inn kommer plener med robotklippere, som tar livet av alt unntagen noe få gressorter som tåler konstant klipping.

LES OGSÅ: Elektrifisering kan true natur og klima

Moderne skogbruk med flatehogst og skogplanting fører også til redusert biomangfold. Gammel skog er en viktig biotop, ikke bare for planter, men også for dyr. Kommunen, som skogeier, kan her gå foran med å bevare slike områder. Beitemark er en naturtype som er på vikende front. Mer beiting i bynære områder skaper en naturlig kontakt til husdyr, og i beitemarka bygges det opp et karbonlager i humuslaget.

Kommunen har laget et utkast til «Kommunedelplan for naturmangfold 2021-2032», som skal legges fram i bystyret i januar 2022. Planen inneholder flere gode prinsipper og generelle mål, men foreløpig mangler tiltakene. Det behøver ikke å koste enorme summer å lage gode og viktige tiltak. Vegvesenet tok affære for noen år siden etter skandalene med svarteliste-planter, som lupiner, initiativ til å så blomsterenger i veikantene. Kan vi i Trondheim lage blomsterenger langs veier, i midtrabatter og i rundkjøringer.

Kommunen burde forandre gressplenparkene til naturmangfoldsparker, og oppfordre folk til å sette ut bikuber og insekthotell. Hvorfor har vi ikke flere epletrær og bærbusker i parkene? Når formannskapet sender kommunedelplanen for naturmangfold ut på høring i september 2021, må alle som er opptatt av naturmangfold delta. Den foreløpige planen finnes på kommunens hjemmeside, og den trenger mer substans.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå