Småbrukarlaget svarer: - Forhandlinger krever vilje fra to parter

Jordbrukspolitikken trenger en ny retning og nye fremtidsperspektiver, skriver lederen i Småbrukarlaget.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

«Kjære bonde, det lønner seg alltid å forhandle», skrev Guro Angell Gimse, stortingsrepresentant og Høyres landbrukspolitiske talsperson i Adresseavisen 16. mai. Én ting kan jeg avsløre med en gang: Det var ikke viljen hos jordbruket det stod på. Vi jobbet dag og natt med forhandlinger og kravdokumenter før vi overleverte et felles krav den 27. april.

LES OGSÅ: Lysegrønt og helsvart

Et samlet norsk jordbruk inviterte regjeringen til å være med på en nødvendig endring av retningen for norsk jordbruk og matproduksjon. Slik at vi også i fremtiden vil kunne forsyne oss selv med den maten vi har mulighet til å produsere her til lands. Utviklingen går nemlig feil vei. Og det har den gjort lenge. Både for små bruk som legges ned og for dem som har satset slik den blå-blå regjeringen ønsket. De førstnevnte forsvinner for godt, og de sistnevnte føler seg ført bak lyset fordi de ikke får noen avkastning på verken arbeids- eller kapitalinnsatsen sin. Det er dette bondeopprøret handler om.

LES OGSÅ: Statens tilbud i jordbruksoppgjøret

Regjeringen har med sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger avslått denne invitasjonen - noe vi i jordbruket beklager. Tilbudet gjorde det umulig for jordbruket å gjennomføre reelle forhandlinger om en ny jordbruksavtale. Jordbruket ba om sterkere regulering av norsk jordbruksproduksjon slik at vi får en matproduksjon tilpasset norske forhold, økt lønnsomhet for alle produksjoner og økt støtte til å gjennomføre investeringer på små og mellomstore bruk. Det for å kunne imøtekomme lovpålagte dyrevelferdskrav. Dette er krav vi som næring støtter opp om, men som krever at lønnsomheten i næringen må øke betydelig dersom bønder og myndigheter skal klare dette løftet sammen.

Tilbudet fra staten inneholdt dessverre ingen av disse elementene. Så hva skulle vi egentlig forhandle om? Gimse, du skriver: «Dersom et gårdsbruk har potensialet og bonden ønsker å bli litt større, skal det være mulighet for det. Vi vil være en garantist for dem som har satset. Samtidig vil vi sørge for at tilskuddene fra staten er tilpasset areal og gårdsbruk som har mer karrige kår. Små- og mellomstore bruk har også livets rett».

Jeg er dessverre redd det ikke er mange bønder - enten de er store eller små - som har tillit til dette. Norske bønder ser selv hvilken vei utviklinga går og er dypt bekymret over fremtiden. Både for sin egen fremtid, men kanskje først og fremst for vår fremtidige evne til å forsørge oss med det aller viktigste - nemlig maten vår. Jordbrukspolitikken trenger en ny retning og nye fremtidsperspektiver. Det er nødvendig hvis dagens unge skal velge en fremtid som jordbruker og matprodusent. Så hvem skal lage maten vår i fremtiden, Guro Angell Gimse? Når dagens jordbrukere er i ferd med å gi opp?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå