Trondheim må ta graffitiproblemet på alvor

Per Arne Eriksen tror ikke lovlige vegger løser problemet med tagging og grafitti, men at det heller kan bidra til at flere begynner. Bildet er fra da grafittikunstner Morten Vaagen jobbet med en vegg på Inderøy.  Foto: Leif Arne Holme

Saken oppdateres.


Onsdag 26.5. kunne vi lese et innlegg på Adresseavisens debatt side som omhandler graffiti. Bystyrerepresentant for SV, Alida Johanne Domaas, tar til orde for at Trondheim som by bør ha litt graffiti i bybildet. Hun ønsker å tilrettelegge for mer graffiti i byen ved blant annet å opprette lovlige vegger. Hun har tydeligvis en forståelse for at graffitien ellers i bybildet er ulovlig. Hun ønsker også å bygge opp lovende graffitikunstnere, og drar en parallell til brødrene Ingebrigtsen. En merkelig sammenligning der hun sier at brødrene Ingebrigtsen ikke ble best uten muligheten til å trene på en løpebane, og at gatekunstnere ikke blir best uten egne flater å trene på. Her bommer hun totalt i sammenlikningen, og jeg skal forklare hvorfor.

Så når veggene er fulle, må man spørre seg om hvor grafittiskolen skal fortsette for disse nyrekrutterte, skriver debattanten.   Foto: PRIVAT

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

En lovlig vegg vil være et fint utstillingsvindu for de etablerte i miljøet og som har gått sin graffitiskole ute i gatene. Når den lovlige veggen er ferdig prydet, vil denne lokke til seg såkalte wanabees, som vil beundre de dyktige. De vil selv ikke ha stor mulighet til å trene på disse lovlige veggene, da det er en regel i miljøet som sier at man ikke tagger over andres tagger eller graffitimalerier (piecer). Så når veggene er fulle, må man spørre seg om hvor grafittiskolen skal fortsette for disse nyrekrutterte.

Graffiti har aldri handlet om lovlige vegger. I graffitimiljøet gir det liten eller ingen anseelse å tagge lovlig. Status er viktig i miljøet, og det oppnås ved at den enkelte tagger setter sin tagg/signatur rundt omkring på steder der disse sees av så mange som mulig. Gjerne langs jernbanelinjer, trikkelinjer, og generelt der offentlig transport går. Det handler gjerne om å dominere/eie et område med sin personlige tagg(signatur). Det samme gjelder for en gruppe (graffiticrew). Videre oppnår man status ved å utføre tagging som medfører stor risiko. Jo farligere, og dess større mulighet for å bli tatt, dess høyere anseelse og status. Et eksempel på siste kategori kan være innbrudd på jernbanens/T-banenes tomter for å tagge ned vogner. Et annet eksempel kan være at et crew eller enkeltpersoner tagger ned en vogn på et tog når den kommer inn på en stasjon for å slippe av og på passasjerer.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Dokumentasjon er viktig. I gamle dager benyttet man seg av så kalte Black books, som var skrytealbum med bilder av graffiti. Nå benyttes internett og sosiale medier som arena for å vise hvor dyktig eller aktive man er.

Trondheim har den siste tiden hatt en kraftig økning av graffiti. Stadig flere signaturer dukker opp og omfanget ser ut til å spre seg over hele byen. Østbyen og Ila er de områdene der det ser virkelig ille ut. Å tro at de som tagger ned byen vil slutte med dette fordi det blir åpnet lovlige vegger, må tro om igjen. Lovlige vegger vil kun bidra til at de som kanskje vegret seg i utgangspunktet for å tagge ulovlig, kommer over en terskel og starter ulovlig tagging. For det skal ikke herske noen tvil om at tagging på annen manns eiendom rammes av Straffelovens § 351 - Skadeverk. I tilfeller der omfanget er stort og erstatningskravene er store benyttes også § 352 som omhandler grovt skadeverk. Mindre skadeverk omhandles i §353.

Spraymaling/lakk er skadelig for mur og tre dersom det ikke fjernes innen rimelig tid. Underlaget får ikke puste. Mur vil smuldre opp og tre vil råtne. Overmaling er derfor ikke å anbefale. Fjerning er eneste mulighet, og dette blir dyrt i lengden når omfanget er stort. En må også spørre seg hvordan unge i alderen 14-20 år finansierer forbruket av spray. Lommepenger dekker kanskje noe, men utover det må boksene stjeles eller finansieres av annen type kriminalitet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Debatten om lovlige vegger var også oppe på midten av 90-tallet, og det ble opprettet lovlige vegger og holdt såkalte grafittiskoler o.l. Dette medførte en kraftig oppblomstring og tilgrising med graffiti på byens fasader. Det er bare å se for seg idylliske Bakklandet fullt av graffiti. Det ble heldigvis gjort mye godt arbeid i et samarbeidsprosjekt mellom bl.a. Trondheim kommune, politiet, NSB og Trondheim trafikkselskap.

Saker ble dokumentert og anmeldt. Flere ble stilt til ansvar for sine handlinger. Byen har i tiden etter vært lite utsatt, men nå har trenden dessverre snudd. Gatekunstfestivalen i 2018 er nok en god bidragsyter i så måte. Lovlige vegger vil bidra til å eskalere omfanget ytterligere.

Basert på observasjoner og erfaring vil jeg anslå at noen av de mest aktive taggerne i Trondheim allerede står til ansvar for skadeverk i hundre tusen kroners klassen. For å unngå ytterligere eksponering og økt status unnlater jeg å nevne signaturene her. Men vi snakker om omfattende grovt skadeverk.

Så spørsmålet nå er om vi skal applaudere initiativet til bystyrerepresentant Domaas og bidra til ytterligere eskalering av problemet og en nedtagget by, eller om vi igjen skal sette foten ned og si nei til skadeverk og forsøpling av byens fasader.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå