Hvem skal bli utsatt for seksuelle overgrep i Trondheim?

Trondheim trenger en nullvisjon mot seksuelle overgrep, skriver lederne i Nok i dette innlegget. 

Saken oppdateres.

Bystyret i Kristiansand kommune vedtok på tampen av april en nullvisjon mot seksuelle overgrep mot barn og unge, som den første kommunen i landet. Bystyret i Trondheim kan vel ikke være noe dårligere? Kanskje det til og med kan gå enda lenger?

LES OGSÅ: Kunnskap i kampen mot nettovergrep

Tenk tilbake på en tid da man kunne være en forsamling 50 kvinner og 50 menn. Statistisk sett hadde 16 av de 50 kvinnene vært utsatt for minst en form for seksuelle overgrep. Fem av mennene. Det er til sammen 21 personer av de 100. Overført på nasjonalt nivå er dette nesten én million nordmenn. Seksuelle overgrep kan ikke behandles som et privat problem, men et folkehelseproblem.

Blir det bedre med nullvisjon da? Dette utsagnet har vi møtt på mange ganger! Er det noe poeng å ha en nullvisjon? Ja, det er det! Selv om det i dag gjøres mye, er det langt mellom ønske og virkelighet når det kommer til å forebygge og hindre nye overgrep. Vi ser altfor ofte at viljen er der, men at det likevel ikke prioriteres å sette av de nødvendige midlene eller på andre måter forplikte seg til å gjøre tiltak som vi vet virker.

LES OGSÅ: Det som rammer voksne, rammer også barna

Vi har nullvisjon på en rekke andre områder i samfunnet, som selvmord, mobbing og dødsfall i trafikken. Dette er etiske veivisere, der vi som samfunn går foran og sier at hvert tilfelle er ett for mye. Vi setter oss mål for hvilket samfunn vi vil ha. Å vedta en nullvisjon mot seksuelle overgrep er derfor et kjempeviktig vedtak.

Vil ikke overgrep skje uansett? Dette er også et utsagn som går igjen. Og ja, det kan føles urealistisk å tenke seg en verden helt uten seksuelle overgrep. Vi mener likevel at en nullvisjon er det eneste som er godt nok. For hvis vi ikke har det – hvem skal bli utsatt? En nullvisjon handler om å forebygge at overgrep skjer, men også om å sende en tydelig beskjed om at hvert enkelt overgrep er ett for mye.

Vi vet i dag mye om gode måter å forebygge på. Vi vet at det er nyttig for barn å lære om kropp og grenser, og vi vet at mange som jobber med barn og i helsevesenet etterlyser mer kunnskap både om seksuelle overgrep og å snakke med barn om dette. Vi vet også at det å ha vært utsatt for et overgrep, øker risikoen for å bli utsatt for nye overgrep. Det vil si at det å hjelpe de som er utsatte er forebyggende mot framtidige overgrep. Det er også forebyggende mot fysisk og psykisk uhelse, uførhet og frafall fra arbeidslivet.

Når vi vet at forebyggende tiltak har betydning både for barn og voksne, er det ganske enkelt: Vi må gjøre mer av det vi vet fungerer. Det vil si at vi må ha mer undervisning i skolen, vi må sørge for at lokale hjelpetilbud kan yte god hjelp uavhengig av kommuneøkonomi og vi må sikre at det følger økonomiske midler med de nasjonale handlingsplanene. På den måten sørger vi for at nullvisjonen blir noe mer enn fagre ønsker- vi setter handling bak ord.

Svaret på spørsmålet i overskriften er «ingen». Selvfølgelig skal ingen i Trondheim bli utsatt for seksuelle overgrep! Og derfor trenger vi en nullvisjon. Seksuelle overgrep er et alvorlig samfunnsproblem som rammer den enkelte og samfunnet hardt. I Nok. har vi en nullvisjon som gjelder uansett alder, fylke, eller høyde for den saks skyld: Ingen skal bli utsatt for seksuelle overgrep. Blir Trondheim med på den?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå