Plansaker i Trondheim - et lokaldemokratisk problem

I Trondheim rådhus sitter våre folkevalgte og sluttfører planprosesser, slik at byen skal utvikles. Disse politiske prosessene er i stor grad preget av et uheldig samrøre med utbyggerne og i for liten grad av samarbeid med naboene og fagmiljøene, mener de to debattantene som selv er berørt av utbygging på Lade.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

I Trondheim rådhus sitter våre folkevalgte og sluttfører planprosesser, slik at byen skal utvikles. Disse politiske prosessene er i stor grad preget av et uheldig samrøre med utbyggerne og i for liten grad av samarbeid med naboene og fagmiljøene. Arbeidsformen er blitt et demokratisk problem.

LES OGSÅ: Erik Jondell: Gartneritoma på Lade – fortjener vi dette?

I omtrent to år har vi fulgt planprosessen for gartneritomta, Østmarkveien 3-5, på Lade nært. Kontakten mellom trondheimspolitikere, utbyggere og innbyggere har ikke vært slik vi trodde den skulle være. Det er åpnet for en praksis der utbyggerne kan bruke samme taktikk hver gang, der de første planutkastene alltid er uspiselige, særlig når det gjelder høyder og volum. Etterpå kan de framstå som medgjørlige når prosjektet reduseres med en eller to etasjer, for å ende opp med det de hadde kalkulert med i utgangspunktet. Hvorfor er det blitt slik?

Vi har i mange år vært vitne til en nærmest instrumentell byutvikling der politikerne snakker om fortetting, nullvekstmål og bydelssentrum. Det vi ser er at politiske vedtak i mange tilfeller har ødelagt verdifulle og gode bomiljø og deres viktige tidsuttrykk. Byutvikling i Trondheim foregår derfor på en fremmedgjørende måte, der folk i liten grad blir hørt eller respektert. Vi kan ikke annet enn undres over at denne praksisen har politisk aksept i Trondheim rådhus.

LES OGSÅ: Berit Høyem og Ivar Sognli: Nå er det sannelig nok!

Utsagn fra politikerne om at en slik byutvikling må vi regne med i en by, burde skape ettertanke. Det hadde vært interessant om rollene ble snudd, slik at det for eksempel var eieren av Østmarkveien 3-5 som måtte forholde seg til et politisk vedtak om at det bare kan bygges i to etasjer, siden tomta ligger midt i et nasjonalt sett viktig historisk kulturlandskap med umistelige verdier. På Skanskas protest kunne politikerne da sagt at dette må dere regne med når dere kjøper ei tomt midt i et av de viktigste landskapene i sitt slag.

Det er et alvorlig misforhold i planprosesser når naboer til fortettings- og utbyggingsområder ikke blir lyttet til på samme måten som utbyggerne blir det. Politikerne godkjenner utbyggernes forslag, mens naboenes rettmessige og viktige innsigelser overses. De folkevalgte problematiserer sjelden at vedtakene fører til at naboer mister lys, utsyn og bokvalitet. Politikerne tar heller ikke ansvar for verdifallet på eiendommene i slagskyggen av bygningskompleksene. Riktig ille blir politiske vedtak når rettsvernet blir tøyd gjennom skamløs ekspropriasjon av deler av naboers eiendommer for å drive gjennom utbygging.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Denne praksisen skaper politikerforakt og utmattelse. Det er også sånn at et kjerneelement i den norske demokratimodellen, medbestemmelsen er satt på spill. Slik vi ser det har politikerne i Trondheim, i arbeidet med byutvikling og plansaker, beveget seg bort fra folk. Vårt syn er at de alt for åpne dørene til utbyggerne må lukkes, samtidig som samarbeidet med naboer til utbyggingsområdene må bli tettere og mer reell. Uten dette vil medbestemmelse kun være et slag i lufta og planprosessene vil fortsette å være lite troverdige og uten demokratisk innhold.

Det haster med å skape tillit gjennom ny praksis, slik at de beste verdiene i det norske demokratiet igjen får spille en hovedrolle. De folkevalgte må legge bort avstandsmarkører som blir synlige gjennom bruk av ord som bare er bruk av ord, og som slett ikke beskriver realitetene i det grove og uvennlige nedslagsfeltet mange utbyggingssaker skaper.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Flere har uttrykt at ettertiden vil dømme dagens politikere hardt. Det er ikke så rart når vi i mange år har sett at politiske vedtak ikke tar vare på bydelene og bomiljøet til egne innbyggere. Det er blitt et alvorlig demokratisk problem at folk flest ikke når fram med argumenter for god stedstilpassing, livgivende arkitektur og respekt for eksisterende bomiljøer når byen skal bygges og utvikles. Og det alvorligste av alt i et demokrati er at politikerne kun lytter til den sterkeste parten.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

På forsiden nå