Mer fart på grønt skifte i blå transport

Norge er bygd på ressurser fra havet og en sjønasjon med lange tradisjoner. Vi kan skipsfart og skipsbygging. Transport av varer og folk, innaskjærs og utaskjærs.  Nå skjer det et grønt skifte i blå sektor. Trondheim og Trøndelag kan spille en avgjørende rolle i dette arbeidet.

Innleggsforfatterene skriver om hvorfor Ocean Space Senter er viktig for utviklingen av blant annet autonome skip.   Foto: Adressea.visen

Saken oppdateres.

Når Ocean Space Senter bygges i Trondheim, gjør det oss modigere og tryggere. Modigere fordi kreativiteten vil øke og ideene blir flere. Tryggere fordi vi bedre kan teste hvilke ideer, løsninger, skip og teknologier som holder vann. Som professorer i marin robotikk og tekniske sikkerhetssystemer ønsker vi å stå til rors når ny teknologi skal utvikles. Målet er bærekraftige og mer miljøvennlige løsninger til havs, løsninger som skal kunne gi grunnlag for nye bedrifter, økt konkurransekraft til eksisterende næringsliv og bidra til at Norge kan styrke sin posisjon som en ledende både sjøfartsnasjon og havnasjon.

LES OGSÅ: Blå vekst – til begeistring og besvær

Ny teknologi gir nye muligheter. Kysten skal digitaliseres og skipene elektrifiseres. Digitalisering gjør at vi både kan bygge og (styre) operere fartøy smartere. Dermed blir økonomien bedre samtidig som vi blir bedre i stand til å unngå ulykker og havari. Vi kan få til bedre samspill mellom mennesker, skip og havner. Vi kan overvåke og planlegge på helt nye måter, noe som legger grunnlaget for en mer miljøvennlig drift. Dess mer vi vet og dess bedre vi blir i stand til å passe på, dess bedre blir både økonomi og sikkerhet.

LES OGSÅ: Slik vil Ocean Space Center ruve på Tyholt

Havet har vi felles. «Vi kan ikke se noen grenser under vann» sa den russiske ubåtkapteinen i Harald Heide Steen juniors skikkelse. Kanskje er det først og fremst vår generasjon som husker figuren, men budskapet gjelder. 70 prosent av kloden består av hav og havet og ressursene skal vi forvalte i fellesskap. Derfor er EU svært aktive på dette området. De ønsker klimanøytral skipstransport innen 2050. De gamle forurensende skipene skal erstattes eller få ny og mer miljøvennlig motorkraft. Nye løsninger skal ikke bare forurense mindre, de skal også være mindre arbeidskrevende. Det skal satses på grønnere havner og grønnere transport i kanaler og mellom kontinenter. For oss i Midt-Norge betyr det tilgang på penger til forskning, utvikling og omstilling.

LES OGSÅ: Fire handlekraftige kvinner kan få lagt Ocean Space Centre der det bør ligge: Ved sjøen!

For ett år siden fikk vi finansiering til å etablere et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for autonome skip. Det betyr skip som helt eller delvis styres fra land. Trondheim har hatt sin «Fløttmann», Bergen sin «Beffen», og Kristiansund sin «Sundbåt». Båter som har fraktet folk over kanelen, vågen eller mellom bydelene. I framtida kan dette skje ved hjelp av ubemannede ferjer. Det vil gi uante muligheter for persontrafikk over hele verden da mange av verdens byer ligger ved sjøen eller ved ei elv.

LES OGSÅ: Trøndersk samarbeid i verdensklasse

I utkantene er utfordringene helt motsatt. Her bor det få folk – og derfor lite grunnlag for ferje eller hurtigbåttrafikk. Med ubemannede ferjer, du kan kalle på ved hjelp av en app, opprettholdes muligheten til fleksibel ferdsel i grisgrendte strøk på kysten. Sjøvegen er også velegnet for transport av gods. Dette kan også skje ved hjelp av ubemannede skip og da på en billigere og tryggere måte enn i dag. Dette kan skje mellom store havner og ved at små båter fra en utkant henter gods fra det fjernstyrte skipet.

Ocean Space Senter vil være helt avgjørende i et slikt arbeid. I dag er vi langt framme i bruk av datasimulering i testing og utvikling av ny teknologi. Vi lager digitale tvillinger av et fartøy, en oljeinstallasjon eller et kaianlegg. Da mates små og store data inn i et dataverktøy. Slik får vi en digital tro kopi av originalen – en tvilling. Så kan vi utsette tvillingen for påkjenninger eller hendelser som kan skje i det virkelige livet, og på denne måten ha en enestående innsikt i hvordan nye produkter eller tjenester bør utformes og tilrettelegges.

Like fullt er det helt avgjørende også å kunne gjennomføre tester i vannet. Vi må ha fysisk infrastruktur. I en tank kan vi i kontrollerte former utsette modeller av skip og havner for ulike former for strøm, vind og andre ytre påkjenninger. Vi får kunnskap om det som skjer over vann og under vann. Her kan vi teste, skrog, styring, navigering, styrke og energiforbruk. Dette gir økt sikkerhet både faktisk, praktisk og økonomisk.

LES OGSÅ: Vi går inn i havets tiår med forventning

Regjeringa har denne våren satt ned en gruppe som skal se på hva slags kompetanse og kunnskap som trengs for å få fart på det grønne skiftet i maritim sektor. Dette arbeidet blir ledet av en av kronikkforfatterne. Målet er at politikk, samfunn, forskning, utdanning og maritim næring sammen skal treffe bærekraftige valg.

Når vi i Trondheim skal få et nytt Ocean Space Senter, er det langt mer enn nye laboratorier for forsøk i tank. Et slikt senter skal også bli senter der nye ideer og bedrifter kan vokse fram. Målet er at studenter fra mange fagområder kan bli inspirert i Ocean Space senter og bidra til verdiskapning også innen IKT, elektrifisering og elektroniske systemer.

Vi er heldige som har havet. Som sjøfartsnasjon, havbruksnasjon og energinasjon, har vi både tradisjoner og evne til å bidra til framtidsrettede valg. Gode valg for regionen, for nasjonen og de vi deler havet med.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Innleggsforfatterene skriver om hvorfor Ocean Space Senter er viktig for utviklingen av autonome skip. Her er «MV Yara Birkeland» - verdens første helektriske og selvgående konteinerskip. Skipet i full størrelse blir 80 meter langt. Modellen er testet i de hydrodynamiske bassengene hos Sintef Ocean på Tyholt er 6,36 meter lang.  
        
            (Foto: Christine Schefte)

Innleggsforfatterene skriver om hvorfor Ocean Space Senter er viktig for utviklingen av autonome skip. Her er «MV Yara Birkeland» - verdens første helektriske og selvgående konteinerskip. Skipet i full størrelse blir 80 meter langt. Modellen er testet i de hydrodynamiske bassengene hos Sintef Ocean på Tyholt er 6,36 meter lang.   Foto: Christine Schefte

På forsiden nå