Mishandling av katter er vanskelig å etterforske

Den siste tiden har vi sett flere tilfeller av skadde og mishandlede katter i Trøndelag. Det nytter å anmelde, selv om det er mange utfordringer i å etterforske slike saker.

Denne katten ble forsøkt reddet av dyrevelferdorganisasjonen Myas omplassering for pusehjerter. Siden 2015 har seks av landets tolv politidistrikt etablert dyrekrimgrupper.   Foto: MICHAEL ALMLI

Saken oppdateres.

Torsdag i forrige uke ble en mann i Trøndelag dømt til ubetinget fengsel for seksuelle overgrep mot hunder, en sak med forgreininger i flere deler av landet. Dyrekrimgruppa i Trøndelag politidistrikt, som ble opprettet som et pilotprosjekt i 2015, har etterforsket saken som så langt har ført til straffereaksjoner mot flere personer.

Dette er et eksempel på saker dyrekrimgruppa løser, som etterlyst i innlegget «Dyrepoliti, hva er det?» fra 5. mai.

Karine Larsen er etterforsker i dyrekrimgruppa i Trøndelag politidistrikt.   Foto: Politiet

LES OGSÅ: Braveheart ble grusomt mishandlet, men hva gjorde dyrepolitiet?

Færre henleggelser på bevisets stilling. Siden 2015 har seks av landets tolv politidistrikt etablert dyrekrimgrupper. Tidligere i år ble det vedtatt at ordningen skal innføres i samtlige distrikt. Det synes vi er bra. Hvorfor?

I 2018 ble 42,3 prosent av alle anmeldelsene på dyrekrim til politiet i Trøndelag ikke oppklart. I 2020 hadde antall uoppklarte saker sunket til 27,7 prosent.

Samtidig ble antall saker som ble henlagt på grunn av bevisets stilling halvert. I 2018 ble 16 saker henlagt fordi bevisene ikke var gode nok, i 2020 var dette redusert til åtte saker. Denne utviklingen skjedde til tross for at antallet anmeldelser økte.

Det er et resultat av spisset kompetanse innen dyrekriminalitet hos politiet, både innen etterforskning og påtale, og at vi samhandler tettere og bedre med Mattilsynet.

LES OGSÅ: Det er ingen tvil om at katten er skutt

Viktig samarbeid mellom politi og Mattilsynet. Variasjonen i sakstyper er stor, vanskjøtsel av produksjonsdyr og vold mot kjæledyr er eksempler på saker som går igjen. Ofte er det Mattilsynet som får saken først, etter tips fra publikum. For dersom noen slår hunden sin eller ikke gir hesten sin mat, er det naboer og andre som oppdager det først. Etter tilsyn vil Mattilsynet vurdere virkemidler, som at personene ikke lengre får eie dyr, ikke får drive jakt eller ilegge overtredelsesgebyr. De mest alvorlige bruddene på dyrevelferdsloven anmeldes til politiet, som etterforsker. Deretter er det domstolen avgjør hva som er riktig straff.

De siste ukene har det vært fokus på mishandling av katter i Kattem-området. Vi har også nylig gått ut og bedt om tips, etter at en katt ble funnet uten hode og forlabber, på Melhus.

LES OGSÅ: Dyrevernalliansen: Vi trenger et sterkere dyrepoliti

Hvorfor det er utfordrende å etterforske mishandling av katter? Grusomme bilder av mishandlede katter går også innpå oss. Dette er saker vi tar på alvor og etterforsker, men det er til tider svært utfordrende å komme til bunns i hva som har skjedd når en katt kommer skadet tilbake til eier. I motsetning til hunder, ferdes ofte katter fritt ute over lengre perioder og kan bevege seg over store områder.

De kan slåss med andre katter, angripes av andre dyr eller komme ut for ulykker som ikke er menneskeskapte. Og dyr er tause vitner. Vi kan ikke spørre dem om hva de er utsatt for. Det er derfor vanskelig å fastslå når, hvor og hvordan skader har skjedd. En dyrlege kan undersøke katten og vurdere skadene, men det er ikke alltid de heller kan fastslå hva som har skjedd. For å få en rettskraftig dom må vi bevise utover enhver rimelig tvil at en straffbar handling har skjedd.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Så hva gjør vi med slike saker? To av kattesakene på Kattem er anmeldt og etterforskes. I tillegg har politikontakten sørget for at patruljene i området er informert og har tilstedeværelse i strøket. Vi har kontakt med kommuneansatte som jevnlig ferdes på stedet, vi snakker med ungdom og ikke minst går vi ut og etterlyser tips. En dør til dør-aksjon er som å lete etter nåla i høystakken, og det kan vi heller ikke prioritere å gjøre i disse sakene. Politiet er helt avhengige av tips. Spesielt i saker som angår kjæledyr, der mennesker må være talspersoner for dyr.

Mange reagerer på at saken de har anmeldt henlegges – de tror ingenting er gjort. Det forstår vi. Men selv om vi ikke kommer til bunns i en sak, betyr ikke det at vi ikke gjort noe. Og det vi gjør kan også virke forebyggende. Når vi går ut og ber om tips i saker og retter fokus mot geografiske områder, har det en allmennpreventiv virkning.

Selv om vi dessverre ikke klarer å løse alle sakene, er det viktig at folk forstår at dyrekrimgruppa i Trøndelag gjør etterforskningsskritt i de sakene hvor det er grunnlag for det, og at vi oppklarer langt flere saker i dag enn bare for fem år siden. Det er i mange av sakene takket være årvåkne innbyggere som gir oss tips.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå