Ja til menneskerettighetslov for næringslivet

Vi må forvalte makten slik at ingen pengesum blir viktigere enn menneskene bak. Å vedta åpenhetsloven er et viktig steg i riktig retning, skriver økonomistudenten i dette innlegget.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Det er mye makt i næringslivet i Norge. Som økonomistudent og fremtidig stemme i næringslivet vil jeg løfte frem den muligheten vi nå har til å sørge for at makten blir forvaltet på en mer rettferdig måte. Ingen skal kapitalisere på brutte menneskerettigheter.

LES OGSÅ: Ap tvinger norske selskaper til å rapportere om skatteparadiser

Lovforslaget om en åpenhetslov har denne uken gjennomgått første behandling på Stortinget. Loven skal bidra til at virksomheter arbeider mer aktivt for å forhindre og håndtere negative konsekvenser på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Virksomhetene skal stilles ansvarlig for hele leverandørkjeden, fra råvarestadiet til ferdig produkt. Her må politikerne stille opp og vedta!

LES OGSÅ: NFF vil ikke ha Qatar-boikott etter rapport, men RBK er krystallklare

Nesten alle varer du plukker opp i butikkhyllen har vært gjennom en lang reise. En reise gjennom land med svakere økonomiske reguleringer enn i Norge. I noen av landene er ikke staten i stand til å beskytte menneskerettighetene til sine borgere, i andre er de ikke villige til det. I slike situasjoner får næringslivet mye makt, en makt som misbrukes. Muligheten til billigere produksjon og høyere profitt blir viktigere enn rettighetene til menneskene involvert. Ifølge Changemaker Norge, tjener næringslivet ca. 500 milliarder på tvunget arbeid hvert år. Én fjerdedel av menneskene i tvunget arbeid er barn.

Noen vil alltid jukse på eksamen hvis muligheten byr seg og ingen sjekker. På samme måte vil noen bedrifter alltid bryte reglene hvis de ikke blir straffet for det. Både miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd vil fortsette å forekomme så lenge ingen stiller krav til åpenhet og informasjon om hva norske virksomheter foretar seg rundt i verden. I dag ligger ansvaret for å handle etisk hos forbrukeren. Det er ineffektivt da vi ikke makter å ha kjennskap til alle faktorer og negative påvirkninger som varen vi kjøper har på verden. Ansvaret må flyttes over på næringslivet.

Det er blitt veldig «in» å være etisk korrekt, og mange virksomheter har kastet seg på bølgen. Det er mange bedrifter som har tatt grundig oppgjør og ansvar for sine verdikjeder, men det er også mange bedrifter som ikke gjør nok for å hindre menneskerettighetsbruddene som oppstår. De har ikke god nok oversikt over leverandørkjeden sin, eller risikoene knyttet til den.

Ved å vedta en lov om åpenhet tvinges de norske bedriftene til å kartlegge hvor i sine leverandørkjeder de risikerer å bidra til menneskerettighetsbrudd, for videre å arbeide for å minimere den risikoen. Det viktigste elementet i lovforslaget er påbudet om aktsomhetsvurderinger, som følger av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Slike vurderinger er særlig viktige for produksjon som foregår i land hvor menneskerettighetene har liten beskyttelse.

Selv om lovforslaget i stor grad fikk flertall på Stortinget under første behandling, fikk forslaget om å pålegge virksomhetene å offentliggjøre varenes produksjonssted ikke flertall. Det vil gjøre det vanskelig for fagforeninger og aktører å etterprøve informasjonen virksomhetene gir. Risikoen for utnyttelse er størst i det ytterste leddet av leverandørkjeden, og loven burde kreve åpenhet om produksjonssted og leverandører til ytterste ledd.

De etiske bedriftene vil også bli belønnet med likere konkurransevilkår dersom loven vedtas, i stedet for at fordelene gis til dem som ikke tar etisk ansvar. Det er mye makt i næringslivet i Norge. Vi må forvalte makten slik at ingen pengesum blir viktigere enn menneskene bak. Å vedta åpenhetsloven er et viktig steg i riktig retning.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå