Hvem er denne KS?

KS-styreleder Bjørn Arild Gram fronter kommunesektorens som organisasjon. Dette innlegget beskriver nærmere hvem som styrer denne sektoren.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Tror du KS er en organisasjon som kun dukker opp ved lønnsoppgjørene? Og at organisasjonen består av ukjente kommunale byråkrater uten noen form for politisk tilknytning? For mange er dette en helt vanlig oppfatning, men det er langt ifra realiteten.

LES OGSÅ: Hva nå politikere?

KS er kommunesektorens organisasjon. Hvert fjerde år avholder KS landsting og dette er organisasjonens øverste organ. Delegatene til landstinget er politisk valgte blant landets kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter. Landstinget velger så et landsstyre på 53 medlemmer som leder KS mellom landstingene. Det er disse som utgjør den politiske kjernen i organisasjonen. Med andre ord, det er disse som i virkeligheten styrer KS.

KS er landets største offentlige arbeidsgiver. De representerer derfor alle landets kommuner og fylkeskommuner i de kommunale lønnsoppgjørene. Ofte hører man fra folkevalgte at lønnsoppgjørene er noe som avgjøres av partene ikke av politikere eller politiske partier. Paradokset er at landsstyret til KS består av nettopp folkevalgte politikere. Når politikere og partier besøker streikende og gir sine støtteerklæringer, er dette representanter for de samme partiene som utgjør den politiske ledelsen i KS.

LES OGSÅ: Stortinget sa ja til tvungen lønnsnemnd – Unio vil ta omkamp neste år

Landsstyret i KS består i dag av 33 prosent fra Arbeiderpartiet, 30 prosent fra Senterpartiet, 15 prosent Høyre, 6 prosent Frp, 4 prosent SV, 4 prosent KrF. De resterende prosentene fordeles mellom Venstre, MDG, FNB og bedrifter tilknyttet KS. Partier som i dag er i opposisjon til den sittende regjeringen utgjør allerede flertallet i den politisk valgte ledelsen i KS.

LES OGSÅ: Unio-streiken avblåst – partene skylder på hverandre

I KS sin vedtatte strategi for perioden 2020–2023 trekkes det frem at kommunal sektor må sikre rekruttering og kompetanse, og at KS skal bidra til at det utdannes nok arbeidskraft med relevant kompetanse. Likevel ser vi at offentlig sektor har store rekrutteringsvansker i form av et stort antall ukvalifiserte lærere og manglende sykepleiere. Det var nettopp dette som var streikegrunnlaget for Unio. KS må da vise at de tar arbeidsgiveransvar og sørge for en lønn som gjør det mulig å rekruttere og beholde kompetente folk med høyere utdannelse. Derfor oppleves det som lite tillitvekkende når det var KS som lette etter unnskyldninger for å stoppe streiken. Unio streiket for nøyaktig det samme som KS ønsker å oppnå i sin strategi, forskjellen er at de folkevalgte politikerne i KS ikke ønsker å løse denne problemstillingen med lønn.

Mens streiken pågikk, lot Jonas Gahr Støre og stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol seg avbilde med streikende på sosiale medier. Her påpeker de nok en gang at konflikten er mellom partene og skal avgjøres i tråd med spillereglene i arbeidslivet. De glemmer å nevne at Arbeiderpartiet og Senterpartiet utgjør flertallet av dem som faktisk bestemmer i KS frem til 2023.

Vår streik ble stanset, men argumentasjonen vår står sterkere nå enn noensinne. Tre av fire i befolkningen uttrykte sin støtte den pågående Unio-streiken. Dette er KS og myndighetene fullstendig klar over. Vi opplever derfor i økende grad at politikere i storting og regjering uttrykker bekymring for rekrutteringen til våre yrker, men, det ser ikke ut til at KS deler denne bekymringen i like stor grad. Dette er både urovekkende og forvirrende. Skal KS sin politikk endres, så er dette et ansvar politikerne selv må ta. Da holder det ikke å peke på KS alene.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå