Levanger, jordvernstrategien og FNs bærekraftsmål

Boligutbygging på Geitingsvollen i Levanger er et godt eksempel på utfordringene mange kommuner opplever på jordvernfronten, skriver innleggsforfatteren.  Foto: ANDERS VINJE, Innherred

Saken oppdateres.

I slutten av mai kom regjeringen ut med sin oppdaterte jordvernstrategi. Strategien gjør det klart at nedbygging av jordbruksareal er i strid med FNs bærekraftsmål. Debatten rundt boligutbygging på Geitingsvollen i Levanger er et godt eksempel på utfordringene mange kommuner opplever på jordvernfronten.

1. Mange tettsteder ligger midt i matfatet

Nesten en fjerdedel av Norges jordbruksareal ligger nær en tettstedsgrense. Mange tettsteder i landet vårt er altså omgitt av jordbruksareal. I Levanger er omtrent 70 prosent av arealet i kilometersonen rundt tettstedet dyrka mark, til sammen over 13 000 dekar.

LES OGSÅ: Politikerne har bukta og begge endene

Getingsvollen i Levanger er med andre ord «i godt selskap». 42 prosent av det jordbruksarealet som ble bygget ned mellom 2008 og 2019 ble brukt til boligutbygging, omtrent 40 000 dekar i alt. En stor del av denne utbyggingen skjedde i og nær byer og tettsteder.

Mye tettstedsnært jordbruksareal ligger dessuten i gang- og sykkelavstand til sentrum. Helt i tråd med føringer for kompakt tettstedsvekst. På Geitingsvollen ble debatten avgjort av KMD – med tommel opp for nedbygging av 120 dekar jordbruksareal. Dersom tettstedsvekst skal trumfe jordvern på tilsvarende arealer i framtiden, får det konsekvenser for oppfyllelse av mange bærekraftsmål.

2. Tettstedsnær jord er oftest svært produktiv jord

Geitingsvollen har enda mer til felles med andre tettstedsnære jorder. NIBIOs jordsmonnkart viser at mye av jorda på Geitingsvollen har svært god kvalitet og ligger i et klima som gjør at man kan dyrke både korn og grønnsaker. Bonden som driver jorda, kan bekrefte dette. Mye norsk jordbruksareal egner seg best for grasproduksjon. De produktive arealene nær tettstedene våre er derfor spesielt viktige for matsikkerhet og oppfyllelse av bærekraftsmål 2 om å utrydde sult.

3. Mye jordbruksareal er avsatt til utbygging

Geitingsvollen ble omdisponert til boligformål før jordvernet gradvis ble strammet inn. Dette har Geitingsvollen til felles med godt over 160 000 dekar jordbruksareal som er avsatt til utbygging i nasjonale kommuneplaner. Argumenter om forutsigbarhet kan gjøre det vanskelig å reversere eldre vedtak.

Omdisponering skjer når kommunen vedtar at et jordbruksareal skal benyttes til noe annet enn matproduksjon. I oppdatert jordvernstrategi foreslår regjeringen et nytt jordvernmål. Maks 3000 dekar jordbruksareal skal omdisponeres årlig, en reduksjon på 1000 dekar. Samtidig viser analyser fra SSB at den faktiske nedbyggingen har endret seg lite de siste 15 årene. Den er på rundt 6000 dekar per år dersom man ser bort fra landbrukets egen nedbygging.

Kommunene fortsetter med andre ord å bygge på den store potten med matjord som allerede er omdisponert. Kanskje er dette årsaken til at nedbyggingen ikke bremser opp selv om jordvernmålene strammes inn. Fortsetter det slik, svekker det Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål.

4. Nedbygging av jordbruksareal er ikke bærekraftig

Oppdatert jordvernstrategi forteller at «bærekraftsmålene forplikter oss til å bevare grunnlaget for matproduksjon, herunder arealer og jordsmonnets økosystemfunksjoner og produktivitet.» Videre leser vi at dette er viktig for å unngå arealutvidelser (f.eks. nydyrking) som går på bekostning av skog, andre naturområder og våtmarker.

LES OGSÅ: Kan vi tro på at de vil verne matjorda?

Også med tanke på klimautslipp er jordvern viktig. Når et jordbruksareal bygges ned, fører det til utslipp av klimagasser. Skal nydyrking erstatte arealet som forsvant, vil oppdyrking av skog eller myr føre til enda større utslipp. Norge har dessuten lite dyrkbar jord av høy kvalitet i de beste klimasonene. Det er derfor vanskelig å erstatte nedbygging av den gode matjorda som ligger rundt byene og tettstedene våre.

Utfordringene er mange, men de kan løses i et samarbeid der vi løfter blikket ut over hver enkelt kommunegrense. Prioriteringslista for bærekraftig forvaltning av jordbruksareal er et godt sted å begynne.

  • Bevar areal som er i drift og beskytt jordhelsa
  • Øk arealproduktiviteten uten at det går på bekostning av natur og miljø
  • Ta i bruk arealer som er gått ut av drift
  • Dyrk opp nytt jordbruksareal

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå