Mattilsynets tilsyn med grisenæringa

Samfunnet er ikke tjent med et tilsyn som er bundet opp av må-oppgaver uten å kunne sørge for nødvendig tilsyn der det trengs., skriver veterinær Ivar Hellesnes.  Foto: Kjell A Olsen

Saken oppdateres.

Debatten om grisenæringa generelt og Mattilsynets tilsyn med denne har fått stor oppmerksomhet etter videoopptak av skadde og lidende griser ble publisert. Bildene var hjerteskjærende å se på, men Mattilsynets rolle i dette bør suppleres med noen fakta om tilsynets rammevilkår. En rekke oppgaver er såkalte MÅ-oppgaver som ikke kan velges bort og som krever store ressurser:

  • Grensekontroll
  • Utstedelse av sertifikater og attester for eksport av sjømat
  • Kjøttkontroll på slaktelinja
  • Smilefjestilsyn
  • Omfattende saksbehandling med godkjenning av driftsplaner og etablering og utvidelse av oppdrettsanlegg.
  • Omfattende prøveuttak av fôr, planter og dyr og næringsmidler for å dokumentere status på helse og trygg mat.
  • Håndtering av smittsomme sykdommer
  • Oppklaring av matbårne infeksjoner

LES OGSÅ: Mattilsynet følger opp svinenæringen

Samtidig som arbeidsmengden på disse områdene neppe er blitt mindre, er tilsynet gjenstand for stadige innskrenkinger. Bare fra 2016 til 2020 er antall årsverk redusert med ca. 15 prosent! Nedskjæringene rammer i stor grad tilsyn med dyre- og fiskevelferd. Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen opplyser at dette er en del av «avbyråkratiserings- og efffektivitetsreformen». Samfunnet er ikke tjent med et tilsyn som er bundet opp av må-oppgaver uten å kunne sørge for nødvendig tilsyn der det trengs.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå