#minvalgkampsak: rettigheter for folk med utviklingshemning

Symbolpolitikk og tause partier

Valgkampen nærmer seg. Partiprogrammene ligger klare, men levekårene til mennesker med utviklingshemning er som vanlig uteglemt.

Veilederen er gjennomarbeidet og god. Både myndighetene og interesseorganisasjonene bør gjøre seg kjent med veilederen. Men gode veiledere og rundskriv har vi hatt før, uten at det har påvirket situasjonen, skriver debattanten.   Foto: Skjermdump fra Helsedirektoratet

Saken oppdateres.


#min valg kamp sak

Politikerne har sine valgkampsaker. Hva er din? Send innlegg til debatt@adresseavisen.no.


#minvalgkampsak: rettigheter for folk med utviklingshemning

Det er lett for de mange å glemme de få, spesielt når en har svak stemme, er avhengig av velferdsstaten og ikke representert i noen av våre politiske organ.

I 2016 var det nasjonalt tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemning. Det ble avdekket lovbrudd i 45 av 57 tilsyn. Resultatet var nedslående, men ikke uventet. Alle nasjonale tilsyn som er gjennomført overfor tilbudet til mennesker med utviklingshemning, avdekker lovbrudd i over 70 prosent av tilfellene. Det er ikke noe som tyder på at forholdene har bedret seg de siste tjue årene. I partienes programmer, er det også vanskelig å finne forslag til løsninger.

Snorre Ness er pårørende og leder Norsk forbund for utviklingshemmende (NFU) Trøndelag.   Foto: PRIVAT

LES FLERE #MINVALGKAMPSAK-INNLEGG HER

I vår ble veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» utgitt av Helsedirektoratet. Veilederen er gjennomarbeidet og god. Både myndighetene og interesseorganisasjonene bør gjøre seg kjent med veilederen. Men gode veiledere og rundskriv har vi hatt før, uten at det har påvirket situasjonen.

Alvoret i situasjonen gjenspeiles i tittelen til Helsetilsynets oppsummeringsrapport: «Det gjelder livet». Avslutningsvis i rapporten, stille Helsetilsynet fundamentale spørsmål:

«De alvorlige forholdene som dette tilsynet har avdekket gir grunn til å stille spørsmål om dagens rammer og ressurser for kommunenes tjenestetilbud er tilstrekkelige til å sikre gode og trygge tjenester til alle brukerne. Har kommunene nødvendige forutsetninger for å etablere og drifte forsvarlige tilbud – også til brukere med store og komplekse tjenestebehov? Gir staten tydelige nok krav, føringer og faglig støtte til kommunenes oppgaveløsning? Prioriterer spesialisthelsetjenesten bistanden til kommunene høyt nok?»

LES MER: #minvalgkampsak: Jeg vil gi barna mine norsk kjøtt og melk

Den 29. januar i 2019 stilte stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) spørsmålene til Helsedirektoratet og hvilke tiltak regjeringen hadde satt i verk. Om regjeringen hadde svart på spørsmålene til Helsedirektoratet, kom ikke frem i statsrådens svar. Men utarbeidelsen av veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» ble oppgitt å være en sentral del av løsningen.

Om tidligere eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen selv trodde at svaret som hun ga til stortingsrepresentant Tore Hagebakken ville løse utfordringene, så bør ingen andre gå i samme villfarelse. Helsedirektoratets tilsyn ser etter lovbrudd. Når mange av kommunene ikke leser loven, så kan en ikke forvente at de skal lese veilederen. Etter grunnlovsfestingen av det kommunale selvstyret i 2016, har KS gjentatte ganger presisert at kommunene kun er bundet av lov eller forskrift. Ikke en gang menneskerettighetene forplikter kommunene, ifølge KS. Det har vært rundskriv, veiledere og informasjonstiltak tidligere, uten ettersporbar effekt i Helsetilsynets tilsynsrapporter.

Staten bestemmer kommunenes inntekter og staten gir lovene. Staten kan styre stramt, hvis den vil. Tilsyn etter tilsyn avdekket lovbrudd i det store flertallet av sakene. Situasjonen har ikke forbedret seg på to tiår. Når veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» er regjeringen hovedvirkemiddel for å endre situasjonen, så er det god grunn til å tro at regjeringen ikke ønsker å styre politikken overfor mennesker med utviklingshemning.

Det er skuffende at regjeringen tyr til symbolpolitikken og ikke tar Helsetilsynets bekymringer på alvor. Hva opposisjonspartiene mener, kan en ikke lese seg til i partiprogrammene. Dagens opposisjonspartier bør vise respekt overfor mennesker med utviklingshemning og fortelle hvordan de vil sikre gode tjenester og at også mennesker med utviklingshemning kan få sine rettigheter.

Hør podkasten Kampen om Trønderbenken: Linda H. Helleland

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå