Miljø og dommedagsprofetier

  Foto: JAVIER BARBANCHO

Saken oppdateres.

Det er dessverre ikke helt uvanlig å lese om «miljøaktivister» som «skremmer vettet av ungdommen med dommedag» (her sitert etter et ellers veldig leseverdig innlegg ved Ellen Alm 17.6.). Slike påstander må settes i perspektiv. Med «dommedagsprofeti» menes vanligvis «en irrasjonell og pessimistisk spådom om fremtiden». Denne betydningen er i miljøsammenheng dobbelt feil:

  1. «Spådommene» om en menneskeskapt global oppvarming og et biologisk mangfold i krise er ikke irrasjonelle, men basert på tung vitenskapelig dokumentasjon.
  2. De varslede katastrofene skjer ikke bare i fremtiden, de skjer nå. For mange millioner mennesker i verden (for ikke å snakke om andre arter) er disse katastrofene allerede høyst reelle.

LES OGSÅ: Er det lov å være optimist igjen nå?

Det er trist at verden er i en tilstand som skremmer ungdommen. Men å legge ansvaret for dette på forskerne som jobber frem kunnskapen, er en hån. Ansvaret hviler på alle dem som har ignorert forskernes advarsler, blant annet ved å latterliggjøre forskningen som dommedagsprofetier. Ansvaret hviler med andre ord på alle voksne – det vil si politikere og deres velgere – som har bidratt til verdens tilstand.

Jeg kan forsikre Alm og andre om at vi (forskere) ikke publiserer våre resultater for å «skremme vettet av ungdommen», men fordi det er vår plikt å opplyse om hvilken vei det bærer. Kunnskapssammendragene som for eksempel har blitt levert av FNs klimapanel og naturpanel, er skremmende lesning. De viser at selv med økt fokus på problemene og kunnskap om årsakene peker pilene på de fleste områdene fremdeles feil vei.

På grunn av over 30 års handlingslammelse er det per i dag allerede for sent å forhindre global oppvarming og utdøingen av mange arter. Med gjennomgripende endringer er det fremdeles mulig å unngå «verste fall»-scenarioene, men i så fall haster det veldig med å komme i gang.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå