Til syvende og sist er det ikke fotballen i fotball som er viktigst

- Vakkert er det å se en hel verden i regnbuefarger i Juni for å markere Pride-måneden, skriver innsenderen.  Foto: Matthias Schrader

Saken oppdateres.

Det gjorde vondt. Det gjorde skikkelig vondt da jeg leste intervjuet med Åge Hareide i Adressa. Jeg kjente en klump i magen som bare vokste seg større. Hva i alle dager var dette?

I dokumentaren Outraged, som handler om diskriminering i fotballen, basert på blant annet hudfarge, religion, legning og kjønn, sier Paul Pogba at «diskriminering er det største problemet i fotball i dag, og vi må stoppe det nå».

Videre sier Tyrone Mings at «hvis du ikke gjør noe, tror jeg du er en del av problemet.»

LES OGSÅ: Hareide ut mot markeringer i idretten

Mange ønsker ikke at fotball skal være politikk. Hvorfor, vet jeg ikke. De ønsker seg kanskje et fristed hvor en bare kan sitte og se en ball rulle fram og tilbake, og ikke være nødt til å ta stilling til vanskelige spørsmål og meninger. For så vidt forståelig. Men hvorfor?

Hvis ikke fotballen skal forholde seg til verden og problemene rundt seg. Hva har vi igjen da?

LES OGSÅ: Hareide beklager at han kalte pride for propaganda

Hva er det egentlig som gjør fotballen så vakker? Det som gjør fotballen så vakker for meg er jo akkurat det, at det ikke bare handler om en ball som ruller fram og tilbake. Tanken om å være på lag. Tanken om at vi er mer enn en klubb, og at dette er noe mer enn fotball.

Vi så det i Parken da Danmark spilte sin første EM kamp, hvor Christian Eriksen fikk hjertestans midt på banen. Da så vi virkelig hva fotballen handlet om. Samhold. Medmenneskelighet. En hel verden ba for Eriksen. Vi så hvor samlet fotballen var. Vakkert var det. Virkelig vakkert.

- Fotball er miljøpolitikk, kampen mot rasisme og diskriminering. Fotball er kampen for menneskerettigheter – til alle, skriver innsenderen.  Foto: Fermin Rodriguez

Vakkert var det også da Norge hadde på seg t-skjorter hvor det sto «Human rights, on and off the pitch», for å markere at menneskerettigheter gjelder alle - om du er norsk fotballspiller eller migrantarbeider i Qatar. Vakkert var leserinnlegget til Morten Thorsby i Dagbladet om hans kamp for miljøet.

Han skrev blant annet dette: «Det viktigste jeg gjør for miljøet, er derfor å bli best mulig i fotball og fortsette å prestere på banen i mange år. Det gir meg en sterk stemme. Vit at det ligger mye klima- og miljøengasjement bak hver eneste takling og hodeduell jeg går inn i. Fotballkamp og miljøkamp har mye til felles».

Vakkert er det når spillerne går ned på kne før kampene starter med budskapet «black lives matter». Vakkert er det å se en hel verden i regnbuefarger i juni for å markere Pride-måneden. Fotball er politikk, det er ingen tvil. Og jeg ville ikke hatt det noe annerledes.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

For det vakre med fotball er jo at det er så mye mer enn bare fotball. Så mye mer enn bare å sparke en ball i et mål, så mye mer enn seier og tap. Fotball er miljøpolitikk, kampen mot rasisme og diskriminering, kampen for menneskerettigheter – til alle.

I fotball spiller vi alle på lag. For til syvende og sist handler det ikke om å vinne. Til syvende og sist handler det om medmenneskelighet, samhold og respekt.

Til syvende og sist er det ikke fotballen i fotball som er viktigst. Det er alt det andre.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå