Valgfrihet under tvang

Karakterbasert inntaksordning vil forsterke de utfordringene vi allerede ser hos mange elever når det gjelder deres psykiske helse, skriver Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Regjeringen ønsker å frata fylkeskommunene retten til å bestemme inntaksordning for videregående skole, og tvangsinnføre karakterbasert inntak i hele landet. Regjeringen gjør dette til tross for massiv motstand i høringsrunden i fjor, og ikke minst massiv motstand etter at saken ble tatt opp på nytt i november 2020. Det var vel for mye forlangt at de skulle lytte til Elevorganisasjonen, lærerorganisasjonene, fylkeskommunene, forskningsmiljøene, KS og NHO. Til og med departementets eget direktorat er skeptisk. Alle sa nei til såkalt «fritt skolevalg». Likevel presser regjeringen dette igjennom. Det er ikke til å tro.

LES OGSÅ: Melby svarer: Elevene skal få friere skolevalg

Inntaksordninger til videregående opplæring skal ivareta en rekke ulike hensyn. Norske regioner er ulike, både med tanke på geografi, befolkningssammensetning, bosettingsmønster og næringsstruktur. Det finnes ingen universelle løsninger som passer over alt. Derfor er det viktig at statlige føringer for inntaksordninger i videregående opplæring gir rom for at regionene kan tilpasse sine ordninger etter lokale behov.

Vi hadde forventet at regjeringen ville se til relevant forskning i et så viktig og alvorlig spørsmål som inntaksordninger til videregående skole. Vi hadde også forventet at relevante instanser ble lyttet til når det ble invitert til høring. Dessverre ser vi nå at regjeringen vil la ideologien få styre, og at det ikke er så viktig hva elevene, næringslivet, fylkeskommunene og lærerorganisasjonene mener.

Karakterbasert opptak kan bidra til å sentralisere hele skolestrukturen i enkelte fylker. Dette skjer hvis skoler i tettbygde strøk øker i popularitet, mens søkningen til distriktsskolene faller. I mange fylker kan en desentralisert skolestruktur være et mål i seg selv, både som distriktspolitisk virkemiddel og som tiltak for å sikre at man fanger opp alle elever og gir dem et godt tilbud.

LES OGSÅ: En segregering av norske ungdommer og rasering av bygdene i Trøndelag

Dette har vært ambisjonen med nærskoleprinsippet i Trøndelag, som har sikret elevenes rett til å gå på sin nærskole. Flere og flere fylker har valgt denne modellen det siste året. Senest for to uker siden sørget flertallet i fylkestinget for at nærskoleprinsippet fortsatt skal legges til grunn for tilbudsstrukturen i Trøndelag, bare for å bli overkjørt av regjeringen kort tid etter.

Politikere i Trøndelag har uttalt at man hvert år strekker seg langt i de fylkeskommunale budsjettene for å opprettholde en desentralisert skole og tilbudsstruktur. Å få bredt nok fagtilbud på små skoler er både praktisk og økonomisk krevende, og med færre elever blir det enda vanskeligere. Inntaksordningen er viktig for å skape forutsigbarhet i ressursfordelingen og planleggingen av tilbud ute på de videregående skolene. Karakterbasert inntaksordning vil true den desentraliserte skolestrukturen. Det vil føre til redusert studietilbud ved skoler i distriktene, og i verste fall nedleggelse av skoler. Det vil bety enda lenger reisevei til skolen for elever i distriktene, og flere 16-åringer må flytte hjemmefra for å gå på videregående skole.

Se debatten om fritt skolevalg her: – Det er helt vilt!

Karakterbasert inntaksordning vil føre til et enda større karakter- og prestasjonspress for elevene i grunnskolen. Dette vil forsterke de utfordringene vi allerede ser hos mange elever når det gjelder deres psykiske helse. I dag er det mye som tyder på at stressproblemer øker blant unge, og at skolen er blant faktorene som bidrar til stress. Mot denne bakgrunnen er det viktig å spørre seg om en karakterbasert inntaksordning kan påvirke ungdommenes psykiske helse. Er det verdt prisen for å gi valgfrihet til noen få? Regjeringen setter konkurransebasert ideologi foran interessene til det store flertallet av elevene – som taper i den konkurransen det her legges opp til. Valgfrihet for noen få betyr ufrihet for mange.

I Granavolden-plattformen står det at «tendenser til økende ulikhet langs økonomiske, sosiale, geografiske og kulturelle skillelinjer må motvirkes. Regjeringen vil forhindre segregering og fremme integrering og fellesskap». Forskning har slått fast at konkurransebasert inntaksordning fører til økte sosioøkonomiske forskjeller mellom skoler. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at det er all grunn å være forsiktig med å tvangsinnføre en karakter- og konkurransebasert inntaksmodell i samtlige norske fylker. Segregering av elevmassen fører til ensretting og manglende kontakt mellom elever med ulik bakgrunn. Dette er på mange måter et brudd med ideen om den norske fellesskolen.

Ved å tvangsinnføre karakterbasert skolevalg i alle fylker, motarbeider regjeringen altså sin egen politikk. Denne saken oser av ideologi – og ikke minst hastverk med å levere på Granavolden-plattformen før valget i september. La fylkene bestemme inntaksordning selv.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå