Ocean Space - når frykten setter fornuften til side

Siste instans vil være hva regjeringen og de nasjonale politikerne mener om Ocean Space Centre. Er det frykten som hindrer viljen? Spør Oddvar Aam  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Det er ikke så lett å forstå hvorfor NTNU, Sintef og flere politikere vil plassere Ocean Space Centre på Tyholt. Det viktigste argumentet fra aktørene, som vanligvis er gode på å finne bærekraftige løsninger på komplekse problem, er at det ikke finnes alternativ. Selv om kostnadsrammen allerede er sprengt, gjenbruken minimalt og nabolaget protesterer, er det kanskje bare frykten som hindrer aktørene i å søke etter bedre løsninger?

LES OGSÅ: Sintef-sjefen advarer mot å si nei til Tyholt

Sintef-sjefen mener idémakerne bak forslaget om å etablere Ocean Space Centre ved Ladehammeren ikke har innsikt i hva som kreves for å få innvilget en statlig investering, og heller ikke kjenner til realismen i forslaget vi som i sin tid vurderte prosjektet, lanserer. Siden jeg var med på å kvalitetssikre lokaliseringen på Tyholt, mener også Gjørv at jeg er best egnet til å svare på spørsmålet om hvorfor Ladehammeren ikke tidligere ble fullstendig utredet. Det gjør jeg gjerne.

LES OGSÅ: Slik vil havforskningsanlegget ruve på Tyholt

Den korte historien handler om nasjonale politikere som presset på for å holde kostnadene nede. I likhet med hvordan lokale politikere i dag argumenterer for hvordan realiseringen av Ocean Space Centre avhenger av at senteret plasseres på Tyholt, brukte Næringsdepartementet samme argumenter om gjenbruk og kostnader for ti år siden. Skulle det nye havsenteret bli en realitet, måtte kostnadene holdes nede. Selv om fylkesordfører Tore O. Sandvik allerede sommeren 2008 foreslo Ladehammeren, inklusive sjømannsskolen som et godt alternativ, mente Næringsdepartementet at gjenbruk på Tyholt ville redusere kostnadene. Ønske om gjenbruk og kostnader var den primære årsaken til at andre alternativer til lokalisering av Ocean Space Centre ikke ble vurdert.

LES OGSÅ: NTNU og Sintef: – Vi ønsker å være gode naboer, men OSC må være på Tyholt

Prosessen startet høsten 2008. Da fikk Marintek bevilget midler fra Næringsdepartementet for å utrede et visjonsprosjekt for marinteknisk senter i Trondheim. Målet var at senteret skulle opprettholde posisjonen som et ledende marint senter i Europa.

I 2009 og 2010 gjennomførte og ledet Marintek utredningsprosjektet. Arkitektkontoret Snøhetta ble engasjert til å bistå i arbeidet. De foreslo et havbasseng i fjorden, en nautisk mil nordøst for Munkholmen og sjøgangsbassenget, og kontor- og undervisningsbygg plassert ved transittkaja på Nyhavna. I tillegg foreslo de et besøkssenter med akvarium i samme område. Konseptet ga Trondheim som by noe ekstra og det ble godt mottatt. Men Næringsdepartement ønsket at prosjektet fant en løsning som kunne redusere kostnadene ned mot 3-3,5 milliarder kroner. Næringsdepartementet ønsket at anlegget ble lagt til Tyholt slik at vi fikk tilstrekkelig gjenbruk av det eksisterende anlegget og holdt kostnadene nede på et akseptabelt nivå.

LES OGSÅ: Debattinnlegg: – Ocean Space mangler visjoner

Den første konseptvalgutredningen ble oversendt til Næringsdepartementet 30. september 2011 og tilhørende kvalitetssikringsrapport (KS1) ble overlevert fra Metier til Næringsdepartement ved statsråd Trond Giske den 5. desember 2012 ved en tilstelning i slepetanken på Tyholt. Siden overleveringen av kvalitetssikringsrapporten har det gått ni år. Prosjektet har i løpet av disse årene vært gjennom flere utredninger og evalueringer. Resultatet er planforslaget som nå er lansert overfor Trondheim kommune.

Forslaget og konseptet har relativt beskjeden gjenbruk av eksisterende anlegg. Prislappen på 9,4 milliarder er nesten tre ganger så stort som taket Næringsdepartementet satte som premiss for plasseringen på Tyholt i 2011. Så hva sitter vi da egentlig igjen med som argument for at Ocean Space Centre skal plasseres på Tyholt? Når ikke gjenbruken er større og budsjettet allerede er sprengt, hva er egentlig igjen av de opprinnelige årsakene til at Næringsdepartementet ønsket seg plasseringen på Tyholt? Er det bare frykt og prestisje som hindrer aktørene i å søke etter bedre løsninger?

Prosjektet møter også faglig motstand. Fagfolk ved NTNU mener at det ikke er behov for ett av de to vannbassengene som vil være hjertet og lungene i prosjektet, fordi de mener testing vil skje ved hjelp av datasimulering.

Ironisk nok er konseptet på Ladehammeren bedre for byen og billigere for skattebetalerne. Estimert kostnad for Ladehammeren er 1,5 til 2 milliarder lavere enn estimatene på Tyholt. Mye av kostnadene som er brukt på forprosjektering kan også gjenbrukes. Om arbeidet er gjort på en faglig god måte, vil så mye som 70–90 prosent av de 200 millionene som er brukt på å identifisere brukerbehov og tekniske spesifikasjoner kunne brukes om igjen.

LES OGSÅ: De sier det er for seint å snu. Stemmer det?

I tillegg slipper både undervisningen, forskningen, studenter og ansatte den praktiske kostnaden med å jobbe i midlertidige lokaler. Konsekvensene av å ikke ha egnede lokaler i byggeperioden på mange år, gir mulig større konsekvenser for både NTNU og Sintef enn de påståtte konsekvensene av å utrede andre lokasjoner. Konsekvensen av midlertidige lokaler er fremhevet i konsulentselskapet Menons rapport til Næringsdepartementet fra februar 2021 om gevinstrealisering som en betydelig risikofaktor for å kunne oppnå prognoserte inntekter og forskningsaktiviteter etter avsluttet byggeprosjekt.

Konseptet på Ladehammeren vil heller ikke sette prosjektet flere år tilbake. For det første er byggetiden omtrent to år kortere. Selv om Gjørv påstår at en ny utredning av Ladehammeren vil ta 4–5 år, er det mer realistisk å anta at den tar 2–3 år. Statsbygg, som er ansvarlig for prosjektutviklingen, ble først koblet på arbeidet i 2019. Det betyr at de har brukt 2,5 år på å prosjektere alternativet på Tyholt. Jeg ser ingen gode grunner for at de skal bruke dobbelt så lang tid på Ladehammeren. I sum gir dette et tilnærmet likt tidspunkt for ferdigstillelse av anlegget enten det bygges på Ladehammeren eller Tyholt.

Og til argumentene om grunnforholdene er det viktig å vite at laboratoriene på Ladehammeren kan legges fullstendig på fjellgrunn på lik linje med Tyholt dersom det er ønskelig. Så hvorfor tar verken NTNU, Sintef eller Statsbygg initiativ til å utforske mulighetene på Ladehammeren? At spørsmålet må avgjøres av Næringsdepartementet er vi fullt ut innforstått med. Næringsministeren har nå sagt sitt, men når den reelle bakgrunnen for stedsvalget i 2011 blir bedre kjent, kan det kanskje være håp om at politikere på nasjonalt og lokalt nivå gir fornuften en siste sjanse. Eller vil frykten for å miste bevilgningene hindre viljen til å oppnå den beste løsningen. Den er utvilsomt på Lade!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå