Skyfritt forsvar i farlig farvann

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer: Skyløsninger i markedet er ok, men «man [kan] stille spørsmål ved tjenestenes sikkerhet i en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon». Skriver innleggsforfatterne.  Foto: Nasjonal Sikkerhetsmyndighet

Saken oppdateres.

Forsvarets data er mer enn alminnelig sensitive. Faktum. Forsvaret må oppgradere sine datasystemer. Utvilsomt. Regjeringen vil at dataene skal skylagres hos private aktører. Tvilsomt! Tvilsomt? Mer enn tvilsomt! Det er farlig ferd i uklart farvann, bort fra demokratisk kontroll og digital suverenitet. Det er uforsvarlig forvaltning av data som er vitale for rikets sikkerhet, og som kan kompromittere ansatte i kritiske stillinger i Forsvaret. Vi snakker statssikkerhet og personvern. Vi er opptatt av at staten må forvalte offentlige data. Regjeringa av at private selskap kan profittere på felles eiendom. Vi snakker demokratisering, regjeringa kommersialisering.

LES OGSÅ: Stortingsdirektøren: Vi kunne ikke avverget dataangrepet

Vi snakker ikke forbi hverandre. Vi snakker forskjellige språk: Vi er tillitsvalgte i statlig sektor. Vi mener staten kan og må levere løsninger for å sikre offentlige data. Regjeringa som skal sikre de beste løsninger for oss alle, mener markedet er svaret – på det meste.

Vi som samfunn må snakke om datasikkerhet og personvern, ikke bare i Forsvaret, men hele offentlig sektor. Forsvaret skal inn i skyen. Det er ikke stridstemaet. Men hvilken sky? Vi er ikke i tvil: Offentlige data må forvaltes for fellesskapet, av staten. Enten det er forsvars- eller helsedata, person- og eller systemdata; de må lagres og sikres av en ny statlig tjeneste, gjerne en statssky. Vi snakker om datalagring. Tilsynelatende handler det om teknologi. Men dette er ikke primært et teknologispørsmål. Det er også politikk, det er ideologi. Det er et strategisk veivalg, og diskusjonen må løftes opp på høyeste politisk nivå. Altså nasjonalforsamlingen.

LES OGSÅ: Nasjonal sikkerhetsmyndighet oppdaget mistenkelig IT-aktivitet

Selvsagt må det til sist velges en praktisk løsning som er teknologisk, men den prinsipielle beslutningen er politisk. Derfor har Stortinget pålagt regjeringa å utrede behov for og etablere en felles skytjeneste for forvaltningen.

Forsvaret er blitt stadig mer avhengig av sivile leverandører, på noen felt for langt, for dypt inn i virksomheten. Nå er det i ferd med å ta nye skritt ut i outsourcingen. Nå går de videre fra en meningsløs tjenesteutsetting av renhold til datalagring. En storstilt satsing er igangsatt: Militær anvendelse av skytjenester (MAST) er et av de viktigste, mest fundamentale forsvarsprogram i moderne tid. Det er omfattende, og vil favne nærmest all virksomhet i Forsvaret: Alt fra, noe forenklet, sivil kontorstøtte til militære operasjoner. Her ligger det mye sensitiv informasjon, på mange nivå. Programmet har et tiårsperspektiv mot 2028. Det er så smått i gang. Er det på rett vei? Nei. Bør kursen endres – fra markedet tilbake til staten? Ja.

LES OGSÅ: – Dette er viktig arbeid

LES MER: Norge får tilgang til passordlekkasjer

Dette er politikk. For følgene er mange og alvorlige: I dag håndteres datalagring i Forsvaret av kompetent militært og sivilt personell. Når tjenestene skal overtas av private, vil mange følge med ut av Forsvaret, som vil miste avgjørende kompetanse og kapasitet. Er så dét et problem, når tjenestene likevel leveres til dels av de samme folka, bare fra en annen arbeidsgiver?

Ja, i høyeste grad! Forsvaret mister kjernepersonell med kritisk kompetanse og nødvendig kapasitet i en krisesituasjon. Og ikke bare det: Forsvaret er prisgitt den private leverandørens policy og prioriteringer. Tør vi stole på at inngåtte avtaler overlever krise og krig? I verste fall mister vi også sensitive data. Har ikke Forsvaret tenkt gjennom dette? Utvilsomt. Har regjeringen, og enda mer Stortinget, tatt risikoen inn over seg? Tvilsomt.

Vi er ikke de eneste som tviler. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer: Skyløsninger i markedet er ok, men «man [kan] stille spørsmål ved tjenestenes sikkerhet i en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon». NSM har i årets risikovurdering formulerte det utvetydig: «Ved å tjenesteutsette IKT-systemer som bærer viktige samfunnsfunksjoner, eksempelvis i form av skytjenester, kan vi komme til å svekke vår nasjonale beredskapsevne».

Finnes det ikke alternativ? Selvsagt! Hvis vi vil. Hvis det er politisk vilje. Andre har gjort det vi snarest bør gjøre: Etablere statlige aktører for å håndtere offentlige data. Estland har gjort det i tjue år. Tyskland har etablert Bundescloud, og Frankrike og Nederland synes å følge etter.

Vi kan gjøre det samme. Vi bør gjøre noe tilsvarende. Vi må sikre kontroll med alle offentlige data – i en statssky. Så vil regjeringa svare at den er i gang med å se på en «nasjonal sky». Etter at et stortingsflertall i vinter påla den å utrede spørsmålet; ikke som følge av egen beslutning. Vi forutsetter at utredningen er godt i gang, men tviler på utfallet: Med hvilken løsning? En markedssky, eller en statssky? Valget er enkelt.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå