Konsekvensene av karakterkonkurransen

Vi vet at karakteren ikke gir et godt bilde av hva elevene kan – de er i stor grad et uttrykk for «skoleflinkhet», skriver NTNU-forsker.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Regjeringen har vedtatt såkalt «fritt skolevalg», og da blir det som ventet mye støy. Kunnskapsminister Guri Melby har helt rett i det hun fortalte på Dagsrevyen her om dagen, at det er svært viktig for elevene å komme inn på den skolen de ønsker. Nettopp derfor vil elevene skjerpe konkurransen om karakterene for å klatre høyest mulig på inntakslistene. Hva er egentlig så galt med det?

LES OGSÅ: Skolepolitisk spill for galleriet

Mange skoler prøver å dempe elevenes ensidige fokus på karakterer, og noen bruker dem bare i de tilfellene loven forlanger det. Dette skjer fordi karakterjaget for mange står i veien for å lære hele bredden av det vi ønsker å gi elevene i skolen. Siden karakterene oppleves så viktige, prioriterer elevene karaktergivende prøver og aktiviteter. Mange elever sier også at karakterpresset blir en belastning for dem.

Samtidig vet vi at karakteren ikke gir et godt bilde av hva elevene kan – de er i stor grad et uttrykk for «skoleflinkhet». For å være skoleflink må du være god til å formidle det du kan i fagene. Dessverre gir det ikke særlig utslag på karakterene om du er god til å tenke kritisk, kan etterleve demokratiske prinsipper, samarbeide godt med andre eller om du har gode praktiske og motoriske ferdigheter. Derimot gir det utslag om du har en vanskelig periode i livet, om du er senere utviklet enn gjennomsnittet eller om du har en lærer som ikke greier å følge deg opp på en god måte.

Se debatten om fritt skolevalg her: – Det er helt vilt!

Karakterbasert skolevalg vil føre til enda sterkere karakterjag og prioritering av fagkunnskap foran alle de andre kompetansene som læreplanen løfter opp som viktige for hver enkelt og for samfunnet. Er den økte vektleggingen av karakterer gjennomtenkt? Er karakterkonkurransen bra for samfunnet, og er den bra for elevene? Er det vurdert å bruke andre kriterier enn karakterer? Og hvorfor overprøver regjeringen skoleeierne? Vedtaket som er gjort er politisk motivert, støttes verken av forskningen eller fagmiljøene og står i motsetning til viktige deler av den overordnede læreplanen. Det svekker min tro på demokratiet når et midlertidig flertall presser gjennom denne type endringer.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå