Det bør være en selvfølge at begge foreldre skal få delta på ultralyd

Ultralyd er en felles opplevelse som har stor betydning for både mor og far mener Anette Jensen i Handikappede Barns Foreldreforening. 

Saken oppdateres.

Man kjenner vel alle på uroen ved første ultralydundersøkelse – er alt bra? Hva hvis de finner noe galt?

LES OGSÅ: St. Olav strengest i landet: - Det gir ikke mening

Man holder pusten i det apparatet glir over magen, er alt bra? Leter etter tegn i ansiktsuttrykket til legen, lytter etter tonefallet i ordene som kommer. Man gjennomgår en følelsesmessig berg- og dalbane, vekslende mellom glede og katastrofe. Helt til man endelig har svaret.

Dette er følelser man må oppleve sammen i nuet. Følelser som skaper bånd mellom mor og far og det kommende barnet, og som ikke har den samme verdien dersom man må videreformidle opplevelsen.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Et hjertesukk fra en blivende pappa

Heldigvis – de fleste foreldre går ut fra ultralyd-undersøkelsen med en visshet om alt ser bra ut og at alt er normalt. Men for noen blir ultralydundersøkelsen et vendepunkt mot det unormale og mot det uvisse.

Uansett utfall – Handikappede Barns Foreldreforening mener at det er en selvfølge at begge foreldre skal kunne delta på den første viktige ultralyd- undersøkelsen, og også få delta aktivt gjennom hele svangerskapet. Dette er en felles opplevelse som har stor betydning for båndene som knyttes. Et svangerskap er noe man er sammen om – begge foreldrene er like viktige for barnets beste.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå