Fortetting: Til glede for utbyggere, til frustrasjon for naboer

600 naboer protesterte mot to leilighetsbygg i et område med tradisjonelle småhus på Charlottenlund. 

Saken oppdateres.

I Adresseavisen den 15. juli kunne vi nok en gang lese om hvordan et fortettingsprosjekt skaper sterke reaksjoner fra naboene, etter at bygningsrådet har sendt det ut på høring.

Byutviklingen i Trondheim har i mange år blitt styrt alt for ensidig. Fortettingen er prioritert foran alle andre hensyn, til glede for utbyggere og til frustrasjon for naboer. Administrasjonen i kommunen viser gjerne til at fortettingen er vedtatt av bystyret. Det er selvsagt rett. Men bystyret har satte betingelser for hvordan fortettingen kan skje.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

I planen for hvordan byutviklingen skal styres («KPA»), ble det nedfelt at byen skal fortettes. Det er i utgangspunktet en fornuftig politikk i en by som vokser, og hvor arealene tidligere ble ganske dårlig utnyttet. Befolkningen i Trondheim er spredt på store områder. Det har noen ulemper, blant annet blir det svært kostbart å bygge ut viktige tjenester som vann og avløp, kollektivtrafikken må kjøre svært langt for å finne passasjerer og vi bygger ned mye natur.

Denne byutviklingen har noen klare fordeler også: Man får mange små, trygge boligområder – på en måte kan man kalle det små bygder i byen. Svært mange kan bo i hus med en hageflekk rundt. Det er god plass til grønt i en slik by, både på offentlige områder og privat.

LES OGSÅ: Fortetting: Byen må vokse, også innover

Derfor vil bystyret fortette byen. Men fortettingen skal skje innenfor noen viktige rammer. Bystyret har vedtatt at «Stedskarakter og gode helhetsløsninger skal vektlegges i fortettingsprosjekter. Der høy tetthet gir brudd med eksisterende karakter, skal utbyggingsprosjekter tilføre nye kvaliteter.»

Dette ser kommunen alt for ofte bort fra. Mange fortettingsprosjekter gir alt for store ulemper for dem som allerede bor der. Det tillates for eksempel at det bygges så høyt at naboer mister alt for mye sollys eller utsikt, eller gater får for stor trafikkbelastning.

- Det er på tide at en by som vokser også tar hensyn til dem som allerede bor her, skriver Yngve Brox. 

Det er gjennomført mange gode fortettinger. Gamle, svært nedslitte hus er erstattet av boliger med god arkitektur. Noen av utbyggingene i eplehager har gitt boliger til nye naboer, uten at de eksiterende boligene får uakseptable konsekvenser. Men konfliktsakene er for mange.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

I en by er det umulig å unngå at noen blir misfornøyd med en utbygging i nabolaget sitt. Det er imidlertid mulig å redusere konfliktnivået betraktelig:

  • Kommunen må ta i bruk hele planverket sitt. Den skal ikke bare legge til rette for fortetting, men også ta vare på bomiljøet til dem som allerede bor her.
  • Kommunen bør stille strengere krav for å si ja til eplehageutbygging. Og jo større prosjekt, jo viktigere er det at man er sikker på at hele nabolaget fortsatt vil være et godt bomiljø etter utbyggingen.
  • Det må legges til rette for større utbygginger av nye boligområder. Hele befolkningsveksten til Trondheim kan ikke tas i eplehagene. Derfor trengs det utbyggingsområder, både i bynære områder som Ranheim og på steder som Nyhavna og Brattøra.

Bystyret har bestilt en ny plan for utvikling av byen vår. Det er bra. Men tiltakene jeg har nevnt her kan gjennomføres umiddelbart, og er i tråd med både lovverket og planene som allerede gjelder.

Det er på tide at en by som vokser også tar hensyn til dem som allerede bor her.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

På forsiden nå