Slipp meg inn i boligmarkedet!

Økte forskjeller mellom folk i Norge starter i boligmarkedet mener vår spaltist.   Foto: Illustrasjonsfoto/NTB scanpix

Saken oppdateres.

I ett og halvt år har jeg pløyd markedet for en passende bolig å kjøpe. Jeg vil så gjerne være blant 80 prosent som eier sitt eget hjem. Meglerne lokker med romslige eiendommer, gode solforhold og nærhet til sentrumsområder. Det har i utgangspunktet ikke manglet gode kandidater, mange hus ville dekket mitt behov og realisert boligdrømmen. Men de fleste alternativene knuses på prisantydningens alter.

Les flere innlegg av Fatima Almanea her!

Nordmenn tar opp rekordhøy gjeld for å kjøpe seg et sted de kan kalle hjem. Ja, noen vil hevde at vi bor oss nærmest i hjel. På 70-tallet fikk du kjøpt en vanlig familiebolig, i datidens standard, til det halve av en gjennomsnittlig årslønn. I dag koster en ordinær boligeiendom fem til seks ganger årslønna. Mange av oss er gjeldsslaver til nærmere pensjonsalder, og det med glede.

Egenandelkravet har lenge vært en real brems for mange. For de av oss som må spare selv, er sparepotensialet svært ulikt. Mange unge sliter med høye studielån i tillegg til få sparemuligheter. Med en årslønn på 500.000 kroner og en husleie på 9000 kroner i måneden, kan man enkelt spare godt over hundre tusen i året med et nøkternt forbruk. Har man derimot en årslønn på 300.000 kroner, er sparepotensialet langt mindre. For en nyutdannet ingeniør eller jurist vil oppsparing til egenkapital knapt ta et par år. Men for nyutdannede lenger nede på lønnsstigen, som barne- og ungdomsarbeidere og bussjåfører, er historien en annen.

LES OGSÅ: NTNU-forskere: Nye prosjekter kan gi oss flere billige utleieboliger i Trondheim

Egenkapitalkravet kan imidlertid omgås ved hjelp av kausjon, og mange unge får hjelp fra foreldre til å kjøpe sin første bolig. Men langt fra alle har mulighet til dette. Barn av personer bosatt utenfor pressområdene, av innvandrere med kort botid i Norge og ikke minst av foreldre med lav inntekt som leier bolig, har store utfordringer med å skrape sammen nok egenkapital til å komme seg inn på boligmarkedet, særlig i byene. Disse gruppene kan bli ekskludert fra eiermarkedet og forhindret fra å ta del i de mange godene forbundet med å eie sin egen bolig.

De som blir stående utenfor eiermarkedet, går ikke bare glipp av de økonomiske fordelene – de er også prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg og med få muligheter for gode boforhold. Den norske oppfatningen om at å leie er annenrangs skaper også press. Det er liksom ikke så kult å bo i en lånt bolig, med mindre du er student. Å skulle du måtte leie, må du belage deg på at en betydelig andel av inntekten din går til dette formålet. Noe som igjen gjør det vanskelig å spare til egenandel. En ond sirkel, med andre ord. Mange blir derfor svært kreative i sine løsninger, noen flytter til og med tilbake til barnerommet for en periode for å til slutt kunne eie et hjem.

LES OGSÅ: DEBATT: Hver femte nordmann er boligtaper. Trenger vi en tredje boligsektor?

Fram til 1980-tallet var boligmarkedet i stor grad prisregulert. Husbanken sørget for gunstig finansiering av borettslagsboligene, og boligene var fastpriset. Dagens unge er i større grad enn før avhengige av sine foreldre. Det har blitt hevdet at vår generasjon er den første som kan oppleve dårligere levestandard enn våre forgjengere og et økt klasseskille – som vil starte i boligmarkedet. Dagens boligpolitikk skaper sosial ulikhet og rammer de av oss med minst økonomiske ressurser.

Høy etterspørsel, gir høy pris. Og for enkelte smarte investorer, høy avkastning. Mang en gründer har gjort seg rik på boliginvesteringer. Det er verken bra eller dårlig i seg selv, men gjør at markedshensynene er førende i boligpolitikken. Våre folkevalgte burde tatt langt større ansvar for at flere kommer seg inn på boligmarkedet. Å la kapitalkreftene styre utviklingen er et skummelt eksperiment.

Inntil videre saumfarer jeg Finn.no på jakt etter den perfekte boligen. Et hus med stor plen og mye sol, lune kroker og solide vegger. Et hjem, eller bare kloss jeg har råd til.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå