Det er skremmende hvis USA ikke så dette komme

Taliban er som en hissig kreftform som stadig vender tilbake. Vi har fortsatt ikke funnet kuren.

  Foto: Rahmat Gul

Saken oppdateres.

I dag meldte den afghanske regjeringen at de vil gi fra seg Kabul til Taliban, etter det som beskrives som en lynkrig. Dette skjedde raskere enn mange hadde forventet. Men vi burde ikke være overrasket.

Taliban har dette halvåret vunnet stadig større terreng i Afghanistan. De siste ukene har kampene intensivert seg: Da Nato-styrkene forlot landet, gikk startskuddet for Talibans offensiv. Taliban stormet fram på slagmarken i rekordfart. De afghanske styringsmaktene satt igjen, alene og desillusjonerte.

Både internasjonale og nasjonale styrker har nå kastet våpnene og løpt sin vei. I skrivende stund rapporteres det om at president Ghani har forlatt landet.

Det er ikke første gang den islamistiske bevegelsen kupper makten: Taliban er som en hissig kreftform som stadig vender tilbake, og vi har fortsatt ikke funnet kuren.

Talibans militære styrker har vært kraftig undervurdert. At Taliban klarte å erobre Afghanistan det øyeblikket styrkene trakk seg ut, er et levende bevis på dette. Det er skremmende hvis USA, med verdens mest avanserte etterretningstjeneste, ikke så dette komme.

USA og Nato burde ikke trukket seg ut så raskt. Etter 20 års kamp mot Taliban, er det naivt å tro at Afghanistan alene kunne videreføre stabilitet og demokrati i landet.

Argumentasjonen bak uttrekkingen er dessuten tuftet på en slags populisme: At den amerikanske befolkningen har gått lei av krigen, har vært en viktig motivasjon for både Trump og Biden.

Også Norge har brukt militære ressurser i Afghanistan. Likevel kunne Afghanistan-utvalget slå fast allerede i 2016 at Norge kun hadde oppnådd ett av tre strategiske mål med vår innsats: Å demonstrere vår lojalitet til USA.

De siste 20 årene har opp mot 50 000 sivile liv gått tapt i Afghanistan. Ti norske soldater er også drept. Vi må spørre oss: Var alt dette forgjeves? Det kan hende vi bør være mer restriktive ved neste korsvei.

- Den afghanske regjeringen og Taliban melder om en «fredelig maktovertakelse». Om overtakelsen nå blir fredelig, er det høyst usikkert om fortsettelsen blir det, skriver kommentator Synnøve Vereide. 

Med Afghanistans nesten 40 millioner innbyggere, kan vi stå overfor en av historiens største flyktningkriser. Den kan bli like ille - eller verre - enn den vi bevitnet i 2015. Flere av nabolandene har dessuten uttalt at de ikke vil ta imot afghanske flyktninger. Hvor i all verden skal disse menneskene flykte?

Den afghanske regjeringen og Taliban melder om en «fredelig maktovertakelse». Om overtakelsen nå blir fredelig, er det høyst usikkert om fortsettelsen blir det.

Da Taliban satt på makten i Afghanistan sist, fra 1996-2001, var det i teorien fred i landet. Regimet ble likevel beskrevet som ekstremt brutalt og kvinneundertrykkende. Det er liten grunn til å tro at det blir annerledes denne gangen.

Imens jeg skriver dette, tikker det inn nyhetsmeldinger om at Taliban åpner for henrettelser og steining. Det meldes om tomme banker, sporadisk skyting og lik som ligger i gatene. Det går også rykter om at Taliban har løslatt fanger fra et fengsel i Kabul.

Sivilt samfunn lever farlig nå. Afghanske kvinner er spesielt utsatte under Talibans styre. Forrige uke skal en 21-årig kvinne ha blitt slaktet. Hvorfor? Fordi hun hadde «for tettsittende klær» og var uten ledsagelse av en mannlig slektning.

Ett av USAs primære mål med styrkene i Afghanistan var å forhindre at landet ble base for Al Qaida. President Biden mener selv at dette målet er nådd. Men med Taliban i maktposisjon kan Afghanistan igjen bli arnested for Al Qaida og andre internasjonale terrorister. På sikt vil ikke dette bare være negativt for den afghanske befolkning: Det kan også slå tilbake på vestlige land.

Norge har vært en del av det mislykkede fredsprosjektet i Afghanistan. Nå må Norge forberede sin mottakskapasitet: Et stort antall afghanske flyktninger vil trenge midlertidig opphold, og vi bør motta kvoteflyktninger blant de mest utsatte afghanerne.

Det afghanske folket er lammet av angst. Det er lave forventninger om frihet og fred. Noen klamrer seg fast i håpet om at Taliban vil være mindre brutale denne gangen. Men Afghanistans fremtid ser mørk ut.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå