Reformen fremstår som et eksempel på «luksusfellen»

400 nyansatte samlet på Brattøra i det nye selskapet Helseplattformen. Debattanten har flere spørsmål enn svar på den nye reformen.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Nye maratonløp så snart ett er fullført. Det er hverdagen for stadig flere helsearbeidere, sykepleiere og leger. I mine vel 40 år i helsevesenet har det alltid vært hektiske og lange dager, men også «hvileskjær». De er borte. Pauser og rapporteringstid kortes ned, ekstra arbeid, ekstra vakter, kveldspoliklinikker, oppsplittet ferie er regelen heller enn unntaket. Utstrakt vikarbruk gir ytterlig merarbeid for de gjenværende, de faste og alltid tilstedeværende som sikrer oppfølging og kontinuitet.

LES OGSÅ: Vi rydder i 40 år med sprikende digital utvikling

Vi sliter fortsatt med følgene av Samhandlingsreformen, 2009. Kommunene har ennå ikke fått bygget opp tjenestene slik at de kan ta imot og videreføre behandling/rehabilitering av stadig tidligere utskrevne pasienter fra sykehusene. Følgene er reinnleggelser, sykdomsforverrelse og også unødvendige dødsfall.

Knut Furuseth, fastlege i Meråker er kritisk til Helseplattformen.  Foto: Rune Petter Ness

LES OGSÅ: Om ett år sjøsettes Helseplattformen: Dette vil bedre pasientbehandlingen i Midt-Norge

LES OGSÅ: Trønderske kommuner kan vrake Helseplattformen

Det er økende mangel på sykepleiere, vel 7000 nå. Fastlegeordningen er i krise, kommunehelsetjenesten og sykehusene mangler personell, behandlingsrom og sengeplasser. Eldre helsearbeidere ser seg ikke i stand til å arbeide frem til pensjonsalder og yngre kvier seg for å begynne. Flere behandlingsmuligheter, flere eldre, økende krav og forventninger forsterker krisen. Vi behandler stadig flere med relativt færre ressurser, og det har de siste årene blitt en økende, alvorlig ressurssvikt i grunnlaget for medisinsk behandling.

Det vi trenger er tilstrekkelig tid med pasienten, på legekontoret, i hjemmesykepleien, på sykehjemmene og sykehusene. Nødvendige grep må gjøres for å sikre samsvar mellom oppgaver og ressurser. Og, levelige arbeidsforhold. Ledelsens svar på utfordringene er besnærende; Helseplattformen. Den skal angivelig gi uanede gevinster, men intet er konkretisert. Erfaringer så langt viser at den vil bli betydelig dyrere enn angitt, tappe helsetjenestene for sårt tiltrengte ressurser i mange år fremover, medføre økt risiko for pasientene og informasjonsflom for helsepersonell. I tillegg er en rekke etiske, juridiske, økonomiske og praktiske forhold ennå ikke avklart.

LES OGSÅ: Nytt system for pasientjournal er på trappene: Vi har tro på denne løsningen!

Om pengene til Helseplattformen tas fra en allerede underfinansiert helsesektor og følgelig ytterligere stillingsreduksjoner i helsetjenestene, så vil det kunne føre til sammenbrudd. Det er ikke realistisk at vi vil kunne arbeide (og løpe) 15–30 prosent raskere frem mot pensjonsalder. Pasientarbeid krever kompetent personell og nødvendig tid.

Dagens IKT-systemer har gjennomgått en rivende utvikling, de utvikles og de fungerer. Etter det jeg er informert om, eksisterer det allerede en felles journalløsning mellom legekontor i Sør-Norge. Helseplattformen fremstår i denne sammenheng som et eksempel på «luksusfellen» eller keiserens nye klær.

En innbygger – en journal er besnærende. Få, politikere, menigmann og også vi helsearbeidere er klar over hva det egentlig innebærer og om vi trenger det i en slik grad som det Helseplattformen legger opp til. Mangel på åpenhet, manglende konkretisering av kostnader og effekter, krevende/uklare beregningsmodeller osv. tilsier etter min vurdering at Riksrevisjonen burde se nærmere på Helseplattformen.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå