Hvorfor ble jeg Ap-medlem?

Det politiske engasjementet får best utløp i et politisk parti, skriver samfunnsforsker Espen Leirset.  Foto: Nord Universitet

Saken oppdateres.

Etter 25 år utenfor politikken, valgte jeg i fjor å ta et standpunkt ved å melde meg inn i Arbeiderpartiet. Helt siden jeg var tenåring, har jeg vært over gjennomsnittet politisk interessert. Men jeg var i mange år opptatt av å holde den nøytrale fanen høyt. Det var helt nødvendig i min gamle jobb, som journalist. Og jeg har fulgt den linjen i mange år, som fagansatt statsviter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nord Universitet.

LES OGSÅ: Meningsløst mot 7.-klassinger

Det er behagelig å være nøytral. Det er enklere å sitte i studio og kommentere fotballkamper enn det er å spille kampen selv. Litt sånn er det i politikken også: Det er lettest å stå på utsiden og mene hva og hvordan ting burde gjøres. Men jeg kom til at demokratiet er avhengig av at folk faktisk forplikter seg til å være med på å utvikle samfunnet.

Jeg har et sterkt engasjement for å utvikle både velferdsstaten og byen jeg bor i. Står man utenfor politikken, blir engasjementet lett å fekte med vinden. Politikk er å ville, sa Olof Palme. Men å ville mye ved å skrive i kommentarfelt på Facebook, bringer ikke verden videre. Politikk er derfor også å gjøre. Man kan ville så mye man vil, men uten tilgang på ressurser og nettverk får man gjort lite. Derfor er det meningsfullt å engasjere seg i lokalpolitikken. Da får man møtt andre folk som også er engasjert i lokalsamfunnet, og har lyst til å utvikle det.

LES OGSÅ: En bedre lokalpolitikk

Det politiske engasjementet får best utløp i et politisk parti. Jeg er ikke avlet opp i noen klassisk Ap-tradisjon. Likevel kom jeg i 2020 til at Ap er partiet for meg. Den viktigste grunnen er den samme som Frank Aarebrot i sin tid benyttet: Jeg har svært stor tro på den norske modellen. Den norske modellen har gjort Norge til ett av verdens beste land å leve i. Og jeg anser Ap som fremste garantist for denne modellen: En sterk velferdsstat som gir like muligheter for alle.

Den norske modellen dreier seg også om sterke fagforeninger. Dette har bidratt til at Norge er en av de sterkeste økonomiene i verden. Vi unngår de verste arbeidskonfliktene. Grunnen er at partene i arbeidslivet har fredsplikt i lange perioder. Det er tverrpolitisk støtte til denne linjen i Norge, men av de store, ansvarlige partiene er det Arbeiderpartiet som klarest står på fagbevegelsens side. I USA og Storbritannia er fagbevegelsen sterkt svekket de siste 30 årene, som følge av høyresidens politiske løsninger. Dette er en viktig årsak til de sosiale og politiske problemene i disse landene. Ap er den fremste garantisten for sterke fagforeninger.

LES OGSÅ: Flere barn med Ap i regjering

Ap går til valg på at det er vanlige folks tur. Min ønskedrøm er at flere «vanlige folk» også engasjerer seg i politikken. Som lokalpolitiker kan du bidra til å gjøre nabolaget, kommunen eller regionen du bor i litt bedre. Bondens perspektiv bør også være politikerens: Vi har alle et ansvar for å overlate samfunnet i bedre stand til de som kommer etter oss. I praktisk politikk betyr det å satse på bærekraftig politikk på alle samfunnsområder. Bærekraftig klimapolitikk, men også bærekraftig økonomisk politikk. Derfor trengs Arbeiderpartiet, som et bredt, stort og ansvarlig parti – som er på lag med folk flest, men som også er på lag med klima og miljøet.

Så jeg har vinket farvel til den nøytrale fanen. Jeg finner min plass bak Ap's fane. Og jeg oppfordrer så mange som mulig til å bli med. Både den 13. september – men også ved å engasjere seg i lokalpolitikken etter valget.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå