Skal folk med rusavhengighet stå uten behandlingstilbud?

Jeg er alvorlig bekymret for en situasjon der den samlede kapasiteten for poliklinisk behandling i verste fall kan reduseres med en åttendedel, skriver brukerrepresentanten i dette innlegget.  Foto: Trond Ola Tilseth

Saken oppdateres.

Folk med rus- og spillavhengighet og deres pårørende trenger tjenester som er tilpasset deres hjelpebehov. Det samlede tjenestetilbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Norge består av døgnbaserte tjenester, polikliniske og ambulante tjenester. Slik behandling er en del av spesialisthelsetjenesten, og er det viktigste tilbudet helsevesenet har for å hjelpe folk med rus- og spillavhengighet og deres pårørende til å kunne mestre eget liv.

LES OGSÅ: Derfor må vi bekjempe mytene om gaming

I disse dager gjennomfører Helse Midt-Norge RHF en anskaffelse av nye kontrakter med de ideelle aktører om å drive slik behandling. Av konkurransegrunnlaget går det fram at det regionale helseforetaket ikke etterspør polikliniske tjenester som et eget tilbud. I praksis vil dette bety at poliklinikken som i dag drives av Blå Kors Lade behandlingssenter blir nedlagt fra 01.07.22.

I regional utviklingsplan for Helse Midt-Norge 2019–2022 (2035) fremgår det at det skal skje en oppbygging av den polikliniske kapasiteten innenfor TSB til 42 000 polikliniske konsultasjoner i 2035, en økning på 40 prosent fra 2105. I dette perspektivet er det ubegripelig at Helse Midt-Norge RHF velger å gjennomføre anskaffelsen på en slik måte at en veldrevet ruspoliklinikk driftet av en erfaren ideell aktør vil måtte legge ned. Dette vil innebære at 300 rus- og spillpasienter mister sitt polikliniske behandlingstilbud, uten at vi vet hvordan dette skal erstattes.

LES OGSÅ: Kan et virus gi flere pengespill-avhengige?

Sett fra mitt ståsted, som brukerrepresentant i det regionale utvalget som arbeidet med behovsanalyse i forkant av anbudskonkurransen, er det også både overraskende og sterkt kritikkverdig at man har innrettet anskaffelsen slik, uten at det ble drøftet i utvalget. Jeg har ikke funnet noen redegjørelser i verken Helse Midt-Norge RHF eller St. Olavs hospitals planer som forklarer hvordan gapet mellom det polikliniske tilbudet som eksisterer i 2021 og den nye situasjonen etter 1. juli 2022 skal lukkes.

Jeg er alvorlig bekymret for en situasjon der den samlede kapasiteten for poliklinisk behandling i verste fall kan reduseres med en åttendedel. Jeg er også bekymret for at folk med rusavhengighet får dårligere muligheter til å få en behandling tilpasset deres egne ønsker og behov. Bekymringen forsterkes av at den faglige utviklingen på rusfeltet peker i retning av at denne behandlingsformen skal få større betydning. Det er poliklinikken det skal satses på, slik vi nevnte innledningsvis.

Jeg vil understreke at det er viktig at folk med rusavhengighet har tilgang til gode døgnbehandlingstilbud, og vi er glade for den nye anskaffelsen. Jeg kan likevel ikke akseptere det som ser ut som en alvorlig svekkelse av det polikliniske behandlingstilbudet i vår region. Dersom ikke Helse Midt-Norge RHF raskt kan komme på banen å forklare hvilket tilbud vi kan vente oss, må politikerne ta styringen.

Høyre er kjent for Bent Høies «gylne regel» om at rus og psykisk helsevern hver for seg skal ha større vekst enn resten av spesialisthelsetjenesten – de kan vel ikke godta en slik reduksjon? Arbeiderpartiet pekte på sin side på for lite satsing på behandling da de takket nei til regjeringens rusreform, og kan vel heller ikke synes dette er greit?

Når antallet konsultasjoner reduseres og en hel poliklinikk med 300 pasienter legges ned, uten en plan for hvordan pasientene som mister sitt tilbud skal ivaretas, vekker det stor bekymring og et behov for svar fra det regionale helseforetaket i Midt-Norge. Skal de stå uten et behandlingstilbud og hvor ble det av den lovede satsingen på polikliniske tjenester til rus- og spillpasienter og deres pårørende?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå