Pensjonsreformen har mange tapere

Alle offentlig ansatte taper på å arbeide etter 67 år+ ved at samlet pensjon i løpet av livet da blir mindre, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Den offentlige tjenestepensjonen (OfTP) er obligatorisk for offentlig ansatte. Pensjonen består av en folketrygddel og en tjenestepensjonsdel som sammen utgjør pensjonen. Denne skal være på ca. 66 prosent av sluttlønnen, forutsatt full opptjening. Pensjonen skulle også bli 66 prosent etter innføring av pensjonsreformen i 2011. Den skulle bli bærekraftige i en aldrende befolkning ved at man sto lenger i arbeid. Men de som arbeider lenge, er taperne i den nye pensjonsordningen. Årlig tap på hele 100 000 i er ikke uvanlig og protestene er heftige. I tillegg taper alle pensjonister på årlig underregulering. Det var Stoltenbergs andre regjering som innførte disse ordningene, men ikke alene.

LES OGSÅ: Lytt til hva Fagbevegelsen sier, Adresseavisen

Pensjonstapet skyldes de nye samordningsreglene. Mange offentlig ansatte får ikke årlig pensjon på 66 prosent som lovet, men ofte helt ned i 50 prosent. Dette kalles Samordningsfella på grunn av helt urimelige store samordningsfradrag. Pensjonstap rammer sterkest gruppen født mellom 1943 og 1953. Mange av disse hadde da pensjonsreformen trådte i kraft allerede fullt opptjent pensjon, men taper altså mest. Noen taper hele tjenestepensjonsdelen. Årsaken til det store tapet er såkalt «asymmetrisk bruk av justeringstall». Disse brukes til levealdersjustering og beregning av samordningsfradrag. Måten de brukes på er særdeles ugunstig for dem som jobber lenge.

LES OGSÅ: Særaldersgrensen bør justeres

Pensjonstapet rammer dem som fortsetter i jobben etter 67 år pluss levealdersjustering (67 år+). Jonas Gahr Støre har uttalt at «Arbeiderpartiets standpunkt er at ingen skal tape pensjon på å arbeide lenge. Tvert om, det skal belønnes». Slik ble det ikke, og han var taus da saken var oppe i Stortinget i desember 2020. Tapet er også i strid med hensikten med pensjonsreformen; at man skal stå lenger i arbeid for å kompensere for økende levealder. Dette var selve bærebjelken i pensjonsreformen, men i stedet for å belønnes for å stå i arbeid blir offentlig ansatte straffet.

Alle offentlig ansatte taper på å arbeide etter 67 år+ ved at samlet pensjon i løpet av livet da blir mindre. Men de som taper mest, er de som tar ut folketrygddelen av pensjonen før tjenestepensjonen. Da taper de mer og mer av den samlede årlige pensjonen for hvert år i jobb etter 67 år+ og får dessuten mindre i total pensjon i løpet av livet. Hvis man for eksempel arbeider til man er 73 år, taper man hele tjenestepensjonsdelen. Dette store tapet blir ikke kompensert med større folketrygdpensjon, slik det av og til blir hevdet.

Sp har forsøkt å fjerne Samordningsfella, sist i desember 2020, og fikk støtte av SV og Rødt, men ikke av Ap og de borgerlige partiene, selv om retorikken til Erna Solberg er den samme som Støres. Forslaget til endring i loven ville medført lik bruk av justeringstall ved beregning av levealdersjustering og samordningsfradrag, en åpenbart mer rettferdig ordning for pensjonistene. Hvis Ap hadde stemt med sine potensielle regjeringspartnere, kunne det ha blitt flertall for å fjerne samordningsfella. Men Ap stemte altså med høyresiden. Vil Ap også stemme med de borgerlige hvis SV, Rødt og kanskje MDG blir regjeringspartnere? De har fortsatt tid til å avklare dette.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå