Årsaken til hoppkonflikten

Innleggsforfatteren kritiserer skipresident Erik Røste og NSF for håndteringen av konflikten med Clas Brede Bråthen.  Foto: NTB /Scanpix

Saken oppdateres.

Det har vært skrevet mye om konflikten mellom ledelsen i Norges Skiforbund (NSF) og sportssjef Clas Brede Bråthen. Fra NSF er saken fremstilt som en personalsak. Bråthen måtte gå så langt som å frita NSF fra taushetsplikten. Bråthen var nødt til å velge åpenhet, for det bygde seg selvsagt opp spekulasjoner.

LES OGSÅ: Skiforbundet: Ikke aktuelt å gi Bråthen ny kontrakt

Det mest uakseptable så langt er at ingen i toppledelsen i NSF har stått frem og uttalt seg om kjernen i saken. Det er fravær av ledelse. NSF har gjemt seg bak pressemeldinger. De merkeligste forklaringer har kommet frem, som at Bråthen prøvde å kuppe sin egen stilling. Bakgrunnen for dette var at han signerte en avtale, som allerede var signert av leder av hoppkomiteen. En signatur på en avtale er jo nettopp den endelige godkjennelsen av innholdet i avtalen. Avtalen ble stoppet av generalsekretæren i NSF, som ifølge Hoppkomiteens leder la ned veto mot å gi Bråthen en ny periode. Det lyser lang vei at den administrative ledelsen har lagt press på hoppkomiteen og at det er blitt konstruert en historie.

Bråthen har vært opprørt over at jentene ikke fikk konkurrere, mens gutta fikk grønt lys. Argumentet for å holde jentene unna internasjonale konkurranser var smittevernhensyn. Det finnes vel ikke en eneste medisinsk rapport som sier at kvinner blir lettere smittet, eller blir sykere av covid enn menn?

LES OGSÅ: Hoppbråket fortsetter for fullt: – Beklager sterkt at Bråthen avviste alle våre forslag

I idretten trenger vi engasjement og de som tør å stå på barrikadene og ta kampen. Det er en kjent sak at Bråthen har vært irritert over kutt i budsjettene til hopp. Men det skal da ikke diskvalifisere ham fra stillingen. Han er tross alt ansatt for å ivareta de aktive.

Det har kommet opplysninger i media om at det kan være økonomiske grunner til at jentene ikke har konkurrert så mye utenlands, og ikke på grunn covid som skiforbundet har hevdet. Hvis dette er riktig, må det være brudd på likestillingsloven. Hvilken sponsor kan stille seg bak kjønnsdiskriminering? Panikken har bredt seg i NSF. Ingen får uttale seg. Skipresident Røste er valgt av skitinget, men velger å være lojal mot egen administrasjon, fremfor idretten.

Det vi ser er fravær av ledelse. Bråthen hadde nok fortjent ei skrape for å ha blitt for engasjert. Men aller viktigst, skipresidenten burde grepet inn og sagt klart ifra til generalsekretæren at hun ikke har myndighet til å utestenge jentene fra konkurranser, og i tillegg stille et ultimatum mot hoppsjefen på grunn av en opphetet diskusjon. Nå slås det stort opp fra NSF at Bråthen har takket nei til tilbud om en ren sportslig stilling, uten administrative oppgaver.

Alle vet at den idrettslige satsingen henger nøye sammen med hvilke budsjetter man har til rådighet. Bråthen har kjempet for budsjettene til hopperne. Det har vært en viktig del av jobben. Siste utspill fra ledelsen i NSF, som går på at sponsorene skader hopperne og arbeidsmiljøet, viser at ledelsen fullstendig har mistet fotfestet.

Selvsagt skal ikke sponsorene styre NSF, men hvor klokt er det å gå i direkte konfrontasjon med de som finansierer aktiviteten? Særlig når sponsorene vet bakgrunnen til bråket. Ingen liker å bli ført bak lyset. NSF har malt seg inn i et hjørne, nettopp på grunn av mangel på ledelse, klønete informasjonshåndtering og forståelse av hvem de til for. Hvem har gått utenfor sitt mandat i denne konflikten?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå