Ta psykisk sykdom og selvmordsforebygging på alvor nå!

Saken oppdateres.

10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging. Ifølge Bipolarforeningen kan vi med bipolar lidelse ha 20-30 ganger så stor sjanse for å dø av selvmord og 20-50 prosent av mennesker med bipolar lidelse har prøvd å ta sitt eget liv. Jeg tror de aller fleste med bipolar lidelse kan si at de har hatt selvmordstanker under en sykdomsepisode. Det har jeg også hatt. Faktisk under hver eneste depresjon. Men selvmordsplaner, det er noe annet. For å forebygge at selvmordstanker går over til selvmordsplaner, må vi tørre å snakke og å spørre om temaet, og ikke minst tørre å høre svaret når vi spør hverandre hvordan det går. Selvmordsplaner er ikke noe jeg har vært innom så mange ganger, men jeg har vært der.

LES OGSÅ: Selvmord: Vi er dårligere på å hjelpe menn enn kvinner

For tre år siden var jeg veldig, veldig syk. Jeg likte ikke måten jeg levde livet mitt på og hadde bestemt meg for at jeg ville dø om jeg ikke kom meg ut av situasjonen jeg følte jeg satt fast i. Nå har jeg heldigvis kommet meg ut av det. Livet er bedre, jeg har lyst til å være en del av fremtiden, og jeg er glad for at jeg ikke satte planene ut i virkeligheten.

Jeg er heldig, jeg har fått den hjelpen jeg trenger flere steder i helsevesenet, men dessverre er det ikke slik for alle. Mange jeg snakker med, har ikke annen oppfølging enn fra fastlegen. Fastlegen kan være en god ressurs å ha med seg. Men med en diagnose som tar livet av så mange mennesker som bipolar lidelse og andre psykiske lidelser gjør, burde det vært en selvfølge at man skulle få oppfølging i spesialhelsetjenesten, akkurat som det er i de fleste tilfeller der man har en somatisk sykdom.

Vi trenger at politikerne og helsevesenet begynner å ta psykisk sykdom og selvmordsforebygging på alvor nå! Vi har ingen flere å miste!

Trenger du noen å snakke med?

Kirkens SOS, døgnåpen telefon: 22 40 00 40

Mental Helse, døgnåpen og gratis: 116 123

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå