Norge trenger en borgerlig valgseier

Saken oppdateres.

En klok mann sa en gang at hvis du gjentar en løgn ofte nok, så blir den akseptert som en sannhet, noe som har vist seg å stemme de siste åtte årene. Helt siden Erna tok over statsministerboligen i 2013 har Jonas Gahr Støre & Co ikke gjort stort annet enn å gjenta fortellingen om at forskjellene mellom folk blir større med borgerlig styre. I 2017 tapte de valget, og en viktig årsak var at folk ikke kunne kjenne seg igjen i denne problembeskrivelsen. Nå har det snart gått 4fire år, og hvis man ser bort fra konsekvensene av pandemien, så er forskjellene i landet vårt sannsynligvis lavere enn noensinne. Historiefortellingen til de rødgrønne bare enda mer falsk og misvisende enn den var i 2017.

Politisk redaktør Siv Sandvik følger valgkampen tett. Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Dette er fem trender som tyder på at en borgerlig regjering er den beste medisinen mot økende forskjeller i landet.

1. De rikeste har blitt rikere, men det er mer komplisert enn som så. Sosialistenes fremste strategi for å underbygge sine påstander om økte forskjeller er å gjenta at de rikeste har blitt rikere med Høyre og Frp ved roret, noe som i all hovedsak stemmer. Men med mindre man lever i Rødt og SVs sosialistiske drømmesamfunn hvor en statlig elite styrer ressursene, så er det at de rike blir rikere et stort sunnhetstegn. Når de rike blir rikere blir investeringsrommet større, og nye arbeidsplasser skapes i privat sektor. Dette er basiskunnskap for alle som har studert litt økonomi. Det private næringslivet sysselsetter nesten 2 millioner mennesker, samtidig som det finansierer 900 000 offentlige stillinger gjennom skatteseddelen. Å ta bort jobbskapernes viktigste verktøy, nemlig investeringskapitalen, kommer derfor ingen til gode. Resultatet kan ende opp med å bli at en stor andel arbeidsgivere flytter virksomheten sin til utlandet, mens de norske arbeidstakerne står igjen med skjegget i postkassa. Dette kaller vi forskjells-politikk på sitt aller verste!

2. Ulikhet handler om mye mer enn formue. Venstresidens store feil er at de bruker de rikes økende formue alene som bevis for økte forskjeller. Viktige faktorer som livskvalitet, tilgang på helsetjenester og generell velferd tas ikke med i regnestykket til Ulve-Audun, Kommunist-Bjørnar og Vingle-Jonas, fordi der har de rent lite å utsette borgerlige regjeringer på. Høyre og FrP har i samarbeid med Venstre og KrF styrket den norske velferdspakken, og dette samtidig som skattebyrden for bedrifter og folk flest har blitt betydelig redusert. I 2013 fikk hver innbygger en verdi av 200 000 kr i infrastruktur og velferd, i dag er tallet på 250 000 kr. Samtidig har en vanlig familie siden 2013 fått beholde 66 000 kr mer enn de ville fått beholde med et rødgrønt skattenivå. Dette betyr at skattebetalerne får mer infrastruktur og velferd tilbake til en mye lavere kostnad enn i 2013, og hvor fenomenalt er ikke det?! Fattig som rik kommer vi fortere til sykehuset, i bedre ambulanser, på bedre veier, til bedre utstyrte sykehus, med raskere behandling! Samtidig er det ifølge SSB stadig flere som fullfører videregående opplæring, færre bostedsløse og færre mottakere av sosialhjelp. Dette er det vi kaller ulikhetsreduserende politikk på sitt beste!

3. Høyresidens strenge innvandringspolitikk reduserer ulikhet. Ikke-vestlig innvandring fører til økt ulikhet og er hverken bærekraftig eller økonomisk lønnsomt. Betyr det at vi ikke skal hjelpe mennesker på flukt? Nei. Men hvis vi skal få gjort noe med problemer knyttet ulikhet er vi avhengige en ærlig og faktabasert debatt om årsakene til at problemet finnes. Over halvparten av de med vedvarende lavinntekt i Norge er innvandrere, ifølge SSB. Det virker derfor helt innlysende at alle som er opptatt av å redusere ulikhet bør stemme på partier som vil redusere innvandringen og styrke integreringen. Takket være Frps tøffe krav i asyl- og innvandringspolitikken, så ligger vi langt bedre an med integreringen enn det vi kunne gjort. Som et resultat er vi fortsatt et samfunn med små forskjeller og stor tillit mellom samfunnsgrupper, i motsetning til for eksempel Sverige, hvor politisk korrekte partier har fått lov til å sette kursen for landet.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

4. Mer konkurranse kommer helt vanlige folk til gode. Venstresidens ulikhetsbegrep legger til grunn at jo mer som styres av det offentlige, jo bedre for fellesskapet. Alt som baserer seg på konkurranse og markedsøkonomiske prinsipper, fremstilles som noe grunnleggende usosialt. Ideen om at en politisk elite eller et statlig selskap kan vite hva som er best for alle burde egentlig blitt gravlagt for godt da Berlinermuren falt i 1989, men den holdes i livet av sosialistiske politikere som på autopilot angriper alt som betyr mer konkurranse. Vi på høyresiden tror folk flest er mest opptatt av kvaliteten og prisen på tjenestene, ikke hvem som leverer de. Borgerlige regjeringer har de siste årene gjennomført en rekke reformer som sikrer valgfrihet og reduserer skattebyrden for vanlige folk. Et godt eksempel er opprettelsen av statsaksjeselskapet Nye Veier, initiert av Frps tidligere samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen. Veitutbyggingsselskapet har spart staten for over 60 milliarder kroner, og veiene blir utbygd mye raskere enn da statens vegvesen hadde ansvaret alene. Dette er god sosialpolitikk som sikrer at bilavhengige familier ute i distriktene har gode veier å kjøre på. Eller som Audun Lysbakken selv ville kalt det: En gavepakke til de med aller mest fra før!

5. Konklusjon: Kaka må bakes før den kan deles. Nøkkelen til et samfunn med en høy grad av inkludering og små forskjeller er at alle som vil og kan får muligheten til å jobbe. Høyresiden tror ikke løsningen da er å gjøre folk mer avhengige av staten, men heller å sørge for at det private næringslivet får konkurransedyktige rammevilkår. Alle med en liten dose fornuft skjønner at Frp og Høyre ikke har fått folkets tillit i 8 år fordi de fører en politikk for de absolutt rikeste i samfunnet. Tvert imot så forstår folk flest at verdier må skapes før de kan deles. Tilrettelegging for privat investeringskapital er derfor en forutsetning for en god og stabil finansiering av vår felles velferd. Venstresiden er i praksis for alt som høres bra ut, men mot alt som fungerer. På en side lover de en grenseløs produksjon av offentlige velferdstjenester, og stadig mer skal bli gratis. På en annen side vil de derimot skattlegge bedriftene hardere, gi staten mer ansvar, ta imot flere flyktninger, bruke store summer på symbolske klimatiltak og legge ned oljenæringen. Med mindre penger begynner å vokse på trær så går ikke dette regnestykket opp.

For å avslutte med et velkjent og dagsaktuelt sitat av Margaret Thatcher: «The problem with socialism is that eventually you run out of other people’s money.»

Stem borgerlig 13. September! (Helst Frp)

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå