CO2-fangst og –lagring er ikke dyrt for samfunnet

Hvorfor professorene trekker tryggheten i tvil, er underlig? CO2-fangst og –lagring er ikke dyrt for samfunnet., skriver Tore A Torp.  Foto: privat

Saken oppdateres.

Replikk til professorene Martin Landrø og Philip Ringrose, NTNUs, kronikk i Adressa tirsdag 14. september 2021 med tittel: «Karbonfangst og lagring er for dyrt, for usikkert, men likevel mulig?». CO₂-fangst og – lagring er veldig godt mulig. Det vet de godt, med tilgang til erfaringene fra gassfeltene til havs; på Sleipner-feltet en million tonn per år siden 1996 og Snøhvit-feltet ¾ million tonn siden 2006. De pågår ennå og var de første som lagret CO₂ dypt under bakken for ikke å påvirke klimaet. Siden har CO₂ vært injisert/lagret i mindre og større mengder mange andre steder på flere kontinenter.

LES OGSÅ: Her er det mer utslipp enn noen andre steder i Trondheim.

Teknologiene for fangst av CO₂ har også vært standard i mange kjemiske industrier i flere tiår. Det nye for Sleipner i 1996 var at fangst og lagring ble satt sammen på ny måte og for klimaets skyld. Hvorfor professorene da trekker mulighetene i tvil, er underlig? CO₂-lagring i geologiske dype lag er langt sikrere enn utslipp. Det vet de godt, som er topp fagfolk på nettopp disse fagene, geofysikk og geologi, spesialisert på CO₂-lagring og -overvåkning av CO2s oppførsel mer enn tusen meter under havbunnen/jordskorpa.

  • LES BAKGRUNN: Senterpartiet avviser at FNs klimarapport bør føre til en større omlegging av olje- og klimapolitikken i Norge
  • LES BAKGRUNN: Når det brenner på dass, er ikke løsningen å peke på Polen
  • Ingen av de nøye planlagte og godt overvåkete lagringene så langt viser f.eks. tegn på lekkasjer. Naturen er sammensatt og mangfoldig, undergrunnen kjenner vi dårligere enn overflaten. Det er nettopp derfor all geologisk CO₂-lagring forutsetter nøye planlegging og overvåkning. Hvilken risiko klimaet gir oss hvis vi ikke hindrer utslipp fra produksjon av sement, stål, aluminium o.l., blir tydelig. Hvorfor professorene trekker tryggheten i tvil, er underlig? CO₂-fangst og – lagring er ikke dyrt for samfunnet.

    For den enkelte sement- eller stålfabrikk er CO₂-fangst dyrt, mange hundre kroner per tonn CO₂? Det kan de ikke gjøre, hvis ikke også konkurrentene pålegges avgift eller krav om rensing. Fordi klimaendringene rammer hele samfunnet, er vi nødt til å se kostnaden for CO₂-fangst i samfunnssammenheng. Sement- og stålproduksjonen står for største delen av CO₂-utslipp for bygg, men bare en liten del av kostnaden for hele bygget (tomt, vei-vann-kloakk, arkitekt, m.m.). Hvorfor professorene stirrer seg blinde bare på den lokale kostnaden, er underlig?

    Selv om CO₂-fangst og – lagring for en sement- og stålfabrikk kostet så mye som 1000 kroner per tonn CO₂ og merkostnaden ble lagt på produktprisen, ville en betongblokk eller veibro bli bare én prosent dyrere. (Referanse Rootzen & Johnsson, Chalmers)

    Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

    På forsiden nå