Hjelp - marka vår spises opp!

Naturen rundt Trondheim trues. For biologer, naturvernere, miljøvernere og turfolk er det en evig kamp mot utbygginger, nedskoging, asfaltlegging og grøfting.

Veien opp mot Rønningen fra Smistad parkering.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Tusenvis av mennesker søkte til naturen under pandemien. Når det røyner på, oppsøker mennesker grønne områder, fred og ro. Naturen danner grunnlaget for vår eksistens. Uten et rikt naturmangfold er det ikke mulig å leve på jorda.

Men over hele verden er presset sterkt. Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år. Dyrearter, fugletyper og planter forsvinner i rasende fart. Hver tredje fugleart i Norge er truet, deriblant kjente fugler som stær, vipe og storspove.

Presset øker også i nærmarka vår. Det burde være nok å nevne eksempler som Gråkallen skipark, gondolutbygging til Våttakammen, nytt skianlegg i Strindamarka og rasering av Skjetleinskogen.

Gråkallen vinterpark ble lansert i 2015. Planene inneholdt utbygging av alpinanlegg, off-pistløyper og skiheiser på et område på størrelse med Midtbyen. Ned mot Kobberdammen var det tenkt snøkanoner og pumpehus. Planene ble heftig diskutert i avisene gjennom 2016 og 2017. Flere mente dette var et urørt naturområde som ikke trengte terrenginngrep. Selv om bystyret ga Freidig og Trondheim Skiklubb dispensasjon så selskapet slapp å bygge gang- og sykkelvei oppover Fjellseterveien, ble planene foreløpig lagt på is.

LES OGSÅ: LEDER: Ja takk til nye nasjonalparker

Kort tid etter at Skjetleinskogen i Leinstrandmarka ble kjøpt i 2019, hugget de nye eierne så godt som hele skogen ned. Dette skjedde selv om området ligger i den viktigste økologiske korridoren til Bymarka.

Skogen var også kjent for et rikt fugleliv med 101 fuglearter og en rekke rødlistede arter, deriblant en kjent gråtrostkoloni. Naturvernforbundet rapporterte at cirka 40 av disse individene oppviste en atferd i etterkant som ble tolket som leting etter reirplass i en skog som ikke lenger fantes. Nå er planene klare for bygging av 520 boliger på området.

LES OGSÅ: Kjøper eiendom for 55 millioner – vil bygge rundt 520 boliger

Fuglmyra utgjør en liten snipp av Estenstadmarka som nås lett fra Lohove og Steinan. Denne delen av marka har et rikt fugle - og dyreliv som er dokumentert, og brukes flittig av barnehager og skoleklasser. Fuglemyra er også nærmarka til turgåere fra Moholt, Lohove, Risvollan, Nardo og Steinan.

I dette snøfattige området av marka, vil idrettsorganisasjoner anlegge et skianlegg. Vann skal føres i rør fra Tømmerdalsvatnet og ned til snøkanoner for å produsere kunstig snø. Stadion, løypetraseer og parkeringsplasser krever graving, sprenging, felling av trær, drenering av våtområder og nedbygging av jordbruksareal.

LES OGSÅ: - De vandaliserer marka vår

Da en gondolbane til Våttakammen ble lansert i 2020, lot mange seg besnære av flotte arkitekttegninger. Dette kunne bli et trekkplaster for byen! Litt senere dukket ettertanker opp. Hva skulle man på Våttakammen å gjøre? En utilgjengelig bergknatt med få muligheter til å bevege seg videre. Hva ville en gondolbane og restaurant bety for rasering av skog? Hvordan ville Ila berøres av økt trafikk, store turistbusser og utbygging av parkeringsplasser?

Foreløpig er ikke noe bestemt. Det jobbes i det skjulte.

Les flere innlegg, saker og debatter om gondolbaneplanene til Våttakammen her!

Men marka er jo stor, sier noen. Hvorfor kan ikke idrettsorganisasjoner og næringsliv få lov å bygge der de vil? Det kan da ikke ha så mye å si?

Og akkurat sånn har vi tenkt lenge. For lenge. For nå ser vi at det er de små bitene her og der som gjør at naturen spises opp. 3/4 av jordas overflate er nå dekt av åker, asfalt og betong. Vi mennesker flytter langt mer jord, grus og stein enn det verdens elver, isbreer og vind til sammen får til. Byområdene utvides. Hyttefeltene øker i omfang.

I Bymarka skaper løypetraseer, massedeponier og andre utbygginger barrierer for korridorer der dyrene vandrer. Gammelskog er levested for viktige arter av planter og dyr. Myrer holder på vann og utgjør enorme karbonlagre. Gjennom grøfting og drenering starter nedbrytingen, og vi får betydelige utslipp av klimagasser. Over 30 prosent av norske myrer er ødelagte i dag.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Så hva skal vi tillate av naturinngrep i de bynære markaområdene? Er røde og grønne streker samt Markaplan for Trondheim bare tomme løfter og ord? Markaplanen bygger på en soneinndeling av marka mellom randsone, kjernesone og mellomsone med ulike bruksområder. I planen slås det fast at man «skal ivareta truede og sårbare arter og naturområder» og det understrekes at «markaområdene skal sikres mot inngrep, utbygging eller gradvis forringelse».

De «skal forvaltes slik at det biologiske mangfold sikres». Likevel har Ap, FrP og Høyre stemt gjennom flere utbyggingssaker. Det kan se ut som om det er den jevne turgåer og elsker av marka som må stå opp og verne områdene.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

På forsiden nå