Mer vannkraft!

At vannkraften er regulerbar og vindkraften er direkte væravhengig, bør avgjøre valget mellom upopulær ny vannkraft og upopulær ny vindkraft!, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Saken oppdateres.

Norge må bygge ut mer vannkraft, ifølge kronikk av to professorer og to forskningsledere ved NTNU, publisert 1. oktober. Begrunnelsen for dette er at vi må bygge ut både vannkraft og vindkraft, hvis all strømmen i et elektrifisert Norge skal være fornybar energi: Med bare vindkraftutbygging ville det bli for ujevn kraftproduksjon, og upålitelig kraftforsyning!

Mandag 18. oktober inviterer Adresseavisen og UKA til debatt på Studentersamfundet: Nu klinger det … sjukt FORBANNA HØYT #%&! | Facebook.

Som innledning skriver de fire at vannkraftressursene kan utnyttes noe bedre enn nå, uten vesentlige nye naturinngrep. De sikter vel da til at pumpekraftverk eller «effektverk» kan bygges ved sidene av eksisterende vannkraftverk, for produksjon av «balansekraft».

Særlig pumpekraftverk kan brukes til å «balansere» ujevn produksjon av vindkraft i alle landene ved Nordsjøen. Det kan de gjøre med å bruke overskuddskraft i tidsrom med sterk vind til å pumpe vann opp til høytliggende magasin, og bruke dette vannet til ekstra stor kraftproduksjon når det blir svak vind og lite vindkraft. Hvordan dette kan gjøres, er antydet i utredning med tittelen «Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk», som ble utarbeidet for ca. ti år siden, med de forutsetningene som gjaldt da.

I senere år har den store, ekstra grunne delen av Nordsjøen som kalles Doggerbank, kommet opp som veldig stor «ny» vindkraftressurs, ettersom store vindturbiner kan stå på/i sjøbunnen der. Dermed er den nevnte utredningen – og særlig kraftkablene som er antydet der, utdatert: Noen flere kabler må legges sørover fra Vestlandet, så det omstridte og utsatte prosjektet NorthConnect (til Skottland) må flyttes fra Hardangerfjorden og nordover helt til Nordfjord samt Strynevatnet!

For et halvt århundre siden var to vassdrag i Stryn viktige deler av temmelig stort kraftprosjekt med navnet Breheimen. Etter mye strid ble det sterkt redusert utbygging i Jostedal, og vern av begge disse vassdragene i Stryn i 1993. Som grunnlag for grov kraftkabel fra Hjelle i Stryn via Shetland og Orknøyene til Skottland, må det bygges både stort nedre og stort øvre pumpekraftverk, med 1230 meter samlet pumpehøyde, fra Strynevatnet opp til Kupevatnet som nå er stort senkningsmagasin for Jostedal kraftverk. Slike kraftverk vil «kreve» 20–30 meter oppdemming av det avsidesliggende Kupvatnet. Strynevatnet må da fungere som inntaksbasseng for vann til pumping, med moderate vannstandsvariasjoner.

LES OGSÅ: Norge må bygge ut mer vannkraft

I Midt-Norge var Rauma samt det store sidevassdraget Ulvåa lenge stor og omstridt kraftressurs. Gammel utbyggingsplan hadde voldsom oppdemming av Ulvådalsvatnet som hovedmagasin, og det «mobiliserte» mange til motstand. I Samlet Plan for vassdrag var det to alternativer med det høyt- og avsidesliggende Vermevatnet som hovedmagasin, og ett eller to pumpekraftverk for vann fra ett eller to lavereliggende inntaksnivåer. Det med ett pumpekraftverk hadde betydelige naturinngrep inne i Ulvådalen, der Ulvådalsvatnet nå er del av nasjonalpark og elvestrekning fra det nå er del av landskapsvernområde.

Alternativet med to pumpekraftverk var vel i dyreste laget, så det ble satt i gang planlegging av et mellomalternativ, med inntak fra Ulvåa nedstrøms bru som nå er grense for landskapsvernområdet. Denne utbyggingsplanen var dessverre uferdig og ble ikke vurdert, da miljøbyråkrater og politikere valgte å verne det store vassdraget – både oppe i Ulvådalen og nede i Romsdalen – som del av Verneplan IV for vassdrag i 1993.

Verneplanene for vassdrag er viktige dokumenter, som ligner på lover som Stortinget vedtar. Det hender at lover må endres, og heller ikke verneplaner for vassdrag kan være «som hogd i stein»: I løpet av snart 30 år har gasskraft «forsvunnet» som alternativ til mer vannkraft. Etter hektisk utbygging av subsidiert vindkraft i Midt-Norge er vel det energialternativet nå like upopulært som vannkraft har vært i lang tid! At vannkraften er regulerbar og vindkraften er direkte væravhengig, bør avgjøre valget mellom upopulær, ny vannkraft og upopulær ny vindkraft!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå