Solidaritet er ingen selvfølge!

LO vil altså løfte pensjonsordningen for kvinner med 400 000 kroner og likestille pensjonen med en mannens pensjonsordning, skriver de to fagtillitsvalgte i AUF.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Sosialdemokratiets ideologi er en kontinuerlig marsj mot et bedre samfunnet preget av frihet, likhet og solidaritet. Noen steg i denne marsjen er større enn andre, men alle er like viktige; alle er like integrale. Nå står et nytt steg for denne marsjen for tur, sammen med mange andre. Nemlig: Lik pensjon mellom menn og kvinner i kulturlivet. Noe som egentlig burde vært en selvfølge, må atter en gang kjempes gjennom av menn og kvinner som solidarisk står på barrikadene for hverandre.

LES OGSÅ: Rettferdige krav fra streikende kulturarbeidere

Og det er noe vakkert i det. Norge er et samfunn så preget av fagforeningsarbeid og solidarisk streiking at det til tider kan virke som den mest naturlige ting. Selvfølgelig står vi på for hverandre, og selvfølgelig kjemper LO for å løfte hele det norske arbeidslivet, liksom.

LES OGSÅ: Trapper opp streiken ved Trøndelag Teater

Det store solidaritetsprosjektet som LO representerer er ingen selvfølge. I de fleste land hvor det er lov å danne fagforeninger så står ikke fagforeningene samlet. Fagforeningene konkurrerer mot hverandre og fungerer som interesseorganisasjoner for sine medlemmer og ingen andre. I Frankrike har dette skapt en hverdag preget av lite produktiv streik og store klasseforskjeller, da arbeiderklassen aldri vinner mer enn ubetydelige seire om gangen.

Nei, LOs evne til å streike på tvers av yrker og LOs evne til å løfte hele det norske arbeidslivet, er ufattelig verdifull egenskap. Det vil si: Det at vi, uansett hvilket yrke vi står i, klarer å streike i solidaritet for et annet yrke enn vårt eget, er en ufattelig verdifull egenskap. For LO er jo tross alt en demokratisk organisasjon styrt av sine medlemmer.

LES OGSÅ: Streiken er en forsmak på pensjonsbråket

Det fremstår da som noe grotesk for meg når enkelte stemmer på høyresiden ymter frempå med en anklage om at LO er en interesseorganisasjon på lik linje med private selskaper eller gule fagforeninger. For LO er ikke det: LO er en samlet arbeiderbevegelses verktøy, som stadig brukes for å bygge det sosialdemokratiske samfunnet. Da, ikke for de rike, men for vanlige folk; også de som ikke er medlemmer nyter ofte godt av LOs seire.

Men for at LO skal lykkes med sin streik for et likestilt arbeidsliv i kultursektoren, så må det ha støtte fra samfunnet. Ingen streik er noen gang vunnet i et vakuum, og selv den mektigste fagforening er avhengig av støtte. Så, fremsnakk streiken! Fremsnakk det enorme solidaritetsprosjektet som LOs godt over 970 000 medlemmer står i hver eneste dag, og fremsnakk kampen for et likestilt arbeidsliv. Din stemme utgjør en forskjell og hver seier gjør neste seier enda litt enklere.

LES OGSÅ: Mer livsvarig pensjon, Eidsvåg

Helt til slutt vil jeg bare legge til litt detaljkunnskap om nøyaktig denne streiken: Slik pensjonsordningen til arbeidsgiverne det streikes mot ligger an i dag, så tjener en kvinne 1000 kroner mindre i måneden, pensjonsmessig, enn en kar. Fra hun går av med pensjon til hun når forventet levetid, utgjør dette altså 400 000 kroner. LO vil altså løfte pensjonsordningen for kvinner med 400 000 kroner og likestille pensjonen med en mannens pensjonsordning. Støtt streiken!

På forsiden nå