Borten Moe - et overraskende valg?

Et interessant spørsmål er derfor hvorfor Sp prioriterer dette departementet nå, og til og med setter en av sine tyngste politikere inn på feltet, skriver førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU, Arve Hjelseth..   Foto: Adresseavisen

Saken oppdateres.

At Ola Borten Moe blir minister for forskning og høyere utdanning, kom trolig som en overraskelse for de fleste i sektoren. Reaksjonene på sosiale medier tyder på at mange rister på hodet, noen nærmest i vantro. Men han må naturligvis få en sjanse til å vise seg tilliten verdig. Mitt utgangspunkt er derfor ikke at vi burde fått en annen statsråd, for vi vet jo ikke hvordan han vil håndtere oppgaven. Kanskje brenner han for dette, selv om hverken han eller Senterpartiet tidligere har vist påfallende stor interesse for forskning og høyere utdanning.

LES OGSÅ: Den nye regjeringen er klar

Generelt har nemlig Senterpartiet prioritert dette feltet lavt. Det gjelder både skole og høyere utdanning/forskning. Et raskt søk – jeg kan ha oversett noen – tyder på at Anton Skulberg er den eneste ministeren partiet har hatt på feltet. Han var kirke- og undervisningsminister i Korvaldregjeringen i 1972–73.

Et interessant spørsmål er derfor hvorfor Sp prioriterer dette departementet nå, og til og med setter en av sine tyngste politikere inn på feltet for å sette sitt preg på sektoren. Noe av svaret er antakelig at høyere utdanning er blitt aktualisert i, og en del av, distriktsopprøret, som er partiets viktigste mobiliseringsgrunnlag. Regjeringsplattformen på feltet handler nemlig stort sett om regional- og distriktspolitikk. Det er lett å forstå at mange blir uroet dersom forskning og høyere utdanning primært skal være et redskap for å realisere distriktspolitiske mål.

LES OGSÅ: Kravene til Jonas og Trygve

Hør bare her: Det skal lanseres en reform for desentralisert utdanning over hele landet, det skal vurderes om styrene skal miste retten til å legge ned studiesteder, flercampus-institusjoner skal kompenseres og det skal stilles nasjonale krav for å styrke desentraliserte utdanningstilbud og møte regionale kompetansebehov.

Nærmest i en særstilling i plattformen står Nesna, som skal reetableres som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon. Det er lett å forstå frustrasjonen som nedleggelsen av Nesna har skapt, for premissene de ble presentert for da de valgte å bli en del av Nord Universitet, var åpenbart helt på grensen til blank løgn. Det kan være svært gode grunner til å ha desentraliserte profesjonsutdanninger, for mye tyder på at studiestedet i mange tilfeller virker inn på hvor studentene ønsker å bosette seg som yrkesaktive. Sjansen for at unge voksne får lyst til å slå rot i en region, er mye større dersom de tilbringer sine formative studieår der.

LES OGSÅ: Regjeringen berger hødskolen i Nesna

Men til tross for dette virker vekten som legges på distriktspolitiske hensyn generelt og Nesna spesielt, lite proporsjonal med det de fleste betrakter som sektorens viktigste utfordringer. Det gjenstår naturligvis også å se hvorvidt det er mulig å gjenetablere en utdanningsinstitusjon som tilfredsstiller de akademiske standardene som lærerutdanninger krever, eventuelt om regjeringen ønsker å justere disse standardene.

Overraskelsen over valget av Borten Moe kan også skyldes at Senterpartiet som kjent er skeptiske til eliter. Forskning og høyere utdanning representerer en utdanningselite, og mistenkes som alle andre eliter for å være for langt unna «vanlige folk». Å importere denne retorikken i forskning og høyere utdanning kan være forfriskende, men kan også virke fremmedgjørende på fagfolk i sektoren, som sikkert stort sett oppfatter seg som relativt gjennomsnittlige, med unntak av at de har ekspertkunnskap på sine felt.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå